Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:1190 (2018-2019)
Innlevert: 11.03.2019
Sendt: 11.03.2019
Besvart: 18.03.2019 av finansminister Siv Jensen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvor stor andel av omsetningen utgjør fornybar energi i hver av de fem selskapene Royal Dutch Shell, BP plc, Exxon Mobil Corp, Total SA og Chevron Corp, og hvilke planer har de nevnte selskapene for å øke satsingen på fornybar energi de neste ti årene?

Begrunnelse

Regjeringen går inn for at selskaper som er klassifisert som oppstrømsselskaper av FTSE Russell vil bli tatt ut av SPUs referanseindeks og investeringsunivers. Vedtaket vil ifølge meld st 14 (2018-2019) ramme 134 selskaper, og omfatter blant andre Cairn Energy, Tullow Oil og Premier Oil.
På tross av Norges Banks anbefaling om å trekke SPU ut av all olje- og gassvirksomhet, velger regjeringen å kun trekke fondet ut av oppstrøms energiselskaper. Selskaper som driver med virksomhet både oppstrøms og nedstrøms, som Royal Dutch Shell, Exxon, BP, Total og Chevron, vil ikke rammes av vedtaket. Totalt omfatter vedtaket olje- og gassaksjer for om lag 70 milliarder kroner. Det utgjør under en firedel av de totale olje- og gassinvesteringene i Statens pensjonsfond utland.
En del av regjeringens begrunnelse for å begrense uttrekket til oppstrøms energiselskaper er, ifølge finansdepartementets pressemelding, at “nesten hele veksten innen børsnotert infrastruktur for fornybar energi de neste ti årene vil drives frem av selskaper som ikke har fornybar energi som sin rksomhet”.
Derfor er det interessant å vite hvor stor andel av de nevnte selskapenes virksomhet som ligger i fornybar energi, og hvilke planer og strategier selskapene har for å øke satsingen på fornybar energi de nærmeste årene.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Finansdepartementet la 8. mars 2019 frem Meld. St. 14 (2018-2019) Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland for Stortinget. I meldingen er det vist til at sammensetningen av energisektoren i SPUs referanseindeks omfatter energivirksomhet i bred forstand. Sektoren består av mer enn 300 internasjonale energiselskaper, og favner blant annet oppstrømsselskaper, integrerte olje- og gasselskaper med virksomhet i hele verdikjeden og rendyrkede selskaper innen infrastruktur for fornybar energi. Jeg mener det er lite treffsikkert å ta hele denne sektoren ut av SPU for å redusere oljeprisrisikoen i norsk økonomi.



I meldingen legges det opp til å ta selskaper klassifisert av indeksleverandøren FTSE Russell som oppstrømsselskaper (selskaper som driver med leting og produksjon av olje og gass) ut av SPUs referanseindeks og investeringsunivers. Tilrådingen er ikke basert på analyser eller vurderinger av enkeltselskaper, men tar utgangspunkt i indeksleverandørens klassifiseringer av selskapers virksomhet i undersektorer.



For å kunne besvare spørsmålet om hvor stor andel fornybar energi utgjør av omsetningen i de fem integrerte selskapene representanten viser til, og hvilke planer disse selskapene har for å øke satsingen på fornybar energi de neste ti årene, har Finansdepartementet bedt om opplysninger fra Norges Bank, som svarer følgende:



«Vi har sett nærmere på informasjonen fra selskapene. Når det gjelder omsetning, så har ikke selskapene offentliggjort tall på et tilstrekkelig detaljert nivå til å kunne svare på spørsmålet. Om planer for økt satsing på fornybar energi foreligger det noe mer informasjon fra enkelte av selskapene.



Selskapene har publisert planer for investeringer i ny energi (inkluderer fornybar energi) for 2018-20, men ikke for de neste ti år. Royal Dutch Shell har uttalte planer om å investere mellom 1 og 2 milliarder USD årlig i områdene «kraft» og «nye drivstoff». BP plc har tilsvarende planer om å investere 500 millioner USD årlig i samme periode. Total SA har uttalt at de vil investere mellom 1,5 og 2 milliarder USD årlig i lav-karbon kraft. Selskapene har ambisjoner om å øke satsingen på ny energi etter 2020.



Merk at disse investeringsplanene fra selskapene ikke utelukkende vil være fornybar energi, men kan også omfatte investeringer i biodrivstoff, CCS-teknologi, batteriteknologi, infrastruktur for lading av elektriske biler og lignende. Videre vil vi gjøre oppmerksom på at selskapenes tallfestede planer her gjelder anvendelse av egenkapital, og at prosjekter vil finansieres med ulik grad av ekstern gjeld, noe som kan gjøre de faktiske investeringene betydelig større.



For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at opplysningene ovenfor er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra selskapene. Som minoritetsaksjonær i disse børsnoterte selskapene kan ikke NBIM innhente særskilte opplysninger, med mindre dette er opplysninger som selskapene deler med alle aksjonærer.»



I meldingen om energiaksjer i SPU er det vist til at indeksleverandørenes klassifiseringer av selskaper er basert på en viss skjønnsutøvelse og ikke nødvendigvis vil gjenspeile bredden i selskapenes virksomhet. Klassifiseringer av selskaper vil heller ikke avdekke gradvise endringer i selskapenes forretningsmodell over tid. Endringene må være så omfattende at et selskap får hoveddelen av sine inntekter fra et annet virksomhetsområde, før det gis en annen klassifisering. Store, børsnoterte energiselskaper som går inn i fornybar energi vil fortsatt ha mesteparten av sin virksomhet innen ikke-fornybar energi.



Jeg mener at å ta rene oppstrømsselskaper ut av SPU fremstår som mer treffsikkert enn å ta hele energisektoren ut. Det vil bidra til å redusere den samlede risikoen knyttet til denne type virksomhet for norsk økonomi, samtidig som fondets muligheter til å ta del i veksten innen børsnotert infrastruktur for fornybar energi ikke begrenses.



Jeg vil presisere at tilrådingen, i likhet med Norges Banks råd, ikke gjenspeiler et bestemt syn på oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i petroleumssektoren.