Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1220 (2018-2019)
Innlevert: 14.03.2019
Sendt: 14.03.2019
Besvart: 22.03.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden ta initiativ til og vurdere tak for engangsstønad og andre ytelser samlet, slik at en ikke svekker arbeidslinjen ved å kunne oppnå mer i passive ytelser ved fødsel enn en som har stått i fullt arbeid frem til nedkomst?

Begrunnelse

De fleste som får barn går i foreldrepermisjon med foreldrepenger, beregnet ut fra arbeidsinntekt i forkant av fødsel og foreldrepermisjon. For de som ikke har hatt arbeidsinntekt vil de kunne søke om engangsstønad.
I folketrygdloven er det slik at flere ytelser ikke regnes som inntekt, og engangsstønad legges dermed på toppen av ytelser de allerede har fra NAV og/eller kommunen og kan dermed i flere tilfeller få mer ved fødsel enn en som har stått i arbeid frem til fødsel.
Det gjelder til eksempel overgangsstønad, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad og sosialhjelp. En barnehageassistent har for eksempel omlag 300.000,-/ år i lønn, hentet fra tariffavtale i 2018. Ved å ta ut ett års permisjon vil barnehageassistenten komme dårligere ut økonomisk sammenliknet med flere av de som mottar ovennevnte ytelser, tross at h*n har stått i arbeid frem til fødsel. Dette mener spørsmålsstiller er uheldig og svekker arbeidslinjen, slik regjeringen har sagt de skal sørge for at ivaretas. I Granavold-erklæringen heter det blant annet: "Regjeringen vil innrette trygde- og skattesystemet for å stimulere til arbeid."

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Engangsstønad ved fødsel og adopsjon gis til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. I 2019 utgjør engangsstønaden 83 140 kroner per barn.
Utover engangsstønad viser stortingsrepresentant Wiborg til ordninger for personer som av ulike grunner ikke er i arbeid; overgangsstønad, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad og økonomisk stønad (sosialhjelp). Jeg har innhentet informasjon fra de ansvarlige departementene, Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og vil nedenfor gi en kortfattet orientering om ordningene.
Overgangsstønad gis til enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn. Årlig overgangsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet (G). 1 G utgjør fra 1. mai 2018 96 883 kroner. Personer som deltar i kvalifiseringsprogram eller introduksjonsprogram, har rett til henholdsvis kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad. Stønaden skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad. Det er regler om avkorting av stønadene hvis personen har arbeidsinntekt eller mottar andre ytelser som for eksempel dagpenger, sykepenger eller foreldrepenger. Ytelsene avkortes ikke mot engangsstønaden. For overgangsstønaden stilles det ingen krav til aktivitet fra fødsel og frem til barnet fyller ett år. En kvinne som deltar i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram har rett til permisjon med stønad i henholdsvis fire og seks uker etter fødsel. Tar hun lengre permisjon, får hun ikke stønad under permisjonen.
Alle som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden er en skjønnsmessig ytelse. Dette innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre sosialhjelpsmottakeren et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov. Hva som er et forsvarlig livsopphold for den enkelte vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon, husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse. Økonomisk stønad er en subsidiær ytelse, den enkelte har ansvar for å sørge for eget livsopphold ved å utnytte alle reelle inntektsalternativer. Hvis stønadsmottaker mottar andre økonomiske ytelser, herunder engangsstønad, medregnes dette som inntekt i beregningen av økonomisk stønad og retten til økonomisk sosialhjelp reduseres.
De fleste engangsstønadsmottakerne mottar ikke andre stønader fra NAV. I en undersøkelse fra 2015 fant Arbeids- og velferdsdirektoratet at litt under en fjerdedel hadde ulike stønader fra NAV da barnet ble født, og andelen holdt seg rundt dette nivået de påfølgende årene etter fødselen.
Engangsstønaden sikrer at også mødre uten arbeidsinntekt kan skaffe nødvendig utstyr til barnet ved fødsel. Jeg finner ikke grunn til å ta initiativ til å vurdere tak for engangsstønad og andre ytelser samlet.