Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvor stort er potensialet for produksjon av ny kraft ved oppgradering av de eksisterende vannkraftverkene, hvor stort er potensialet når vi også tar med utvidelser og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre at vi gjennomfører de rene oppgraderingsprosjektene?

Begrunnelse

I kraftdebatten hevdes det ofte at det er et stort potensiale for å hente ut mer fornybar kraft ved oppgradering av eksisterende vannkraftverk. I debatten blandes ofte potensialet for oppgradering sammen potensialet for utvidelser. Utvidelser av eksisterende vannkraftverk kan ha store negative konsekvenser og det er derfor viktig å skille mellom oppgradering og utvidelse.

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Representanten viser i begrunnelsen for spørsmålet til at begrepene opprusting og utvidelse av vannkraftverk gjerne blandes sammen i det offentlige ordskiftet. Det er en observasjon jeg deler.
Med opprusting menes tiltak i eksisterende vannkraftverk som øker kraftproduksjonen uten at kraftverket bruker mer vann. Den økte kraftproduksjonen fra opprustingsprosjekter skriver seg fra økt virkningsgrad i elektromekanisk utstyr og reduserte tap i vannveiene. Opprusting krever normalt ikke tillatelse fra energimyndighetene.
Utvidelser innebærer økt bruk av vann, enten fra nye overføringer eller fra økt utnyttelsesgrad i vassdraget, og kan dermed ha virkninger som berører allmenne eller private interesser i en slik grad at det kreves konsesjonsbehandling. Miljøvirkningene fra utvidelser kan være sammenlignbare med miljøvirkningene fra nye vannkraftverk.
Begrepsparet opprusting og utvidelse er nyttig fordi det beskriver en type prosjekter der det reinvesteres i vannkraftverk for å øke produksjonen. Ofte gjøres det en opprusting i forbindelse med en utvidelse, for eksempel ved at det etableres ny kraftstasjon. Blant annet på grunn av slike sammenhenger er det ikke enkelt å fastslå nøyaktig potensialet for ren opprusting. Det er likevel ikke tvil om at det vesentligste av potensialet for opprusting og utvidelse skriver seg fra utvidelsene.
I Meld. St. 25 (2015-2016) om energipolitikken mot 2030 er det teknisk-økonomiske potensialet for ny kraft gjennom opprustning og utvidelser anslått til en årsproduksjon på 6 TWh. I meldingen er det lagt til grunn at mindre enn 10 pst. kan tilskrives opprustning. Til sammenlikning er det anslått et teknisk-økonomisk potensial på 50 TWh i vassdrag som er vernet mot kraftutbygging.
Den norske kraftforsyningen har en markedsbasert organisering. Generelt er det ikke grunn til å tro at eierne av norske vannkraftverk lar være å gjennomføre lønnsomme investeringer. Om lag halvparten av de norske vannkraftverkene har vært gjennom opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Ved utgangen av første kvartal 2019 var nær 0,9 TWh ny vannkraftproduksjon fra slike prosjekter under bygging.
Jeg vil arbeide for at reinvesteringene i norsk vannkraft gjøres på en måte som best mulig ivaretar hensynet til kraftproduksjon, fleksibilitet, flomdemping, vannmiljø og friluftsliv mv. Energimyndighetene prioriterer behandlingen av konsesjonssøknader om opprustings- og utvidelsesprosjekter, slik regjeringen varslet i energimeldingen. Jeg vurderer det ikke som aktuelt å innføre nye støtteordninger for opprustingsprosjekter eller andre former for produksjon av fornybar energi til norsk kraftforsyning. Vannkraftbeskatningen vil bli vurdert av kraftskatteutvalget som tidligere er satt ned av Finansdepartementet. Utvalget skal levere sin rapport i oktober.