Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1609 (2018-2019)
Innlevert: 10.05.2019
Sendt: 13.05.2019
Besvart: 21.05.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Det er i dag frivillig for kommuner å bosette flyktninger. Noen syke blir boende i årevis på mottak fordi kommunene nekter å bosette dem.
Hvordan sikrer statsråden at flyktninger med store helsemessige og adferdsmessige utfordringer ikke blir nektet bosetting fordi kommuner som anmodes om å bosette nekter og mener dette er for kostbart?

Begrunnelse

SV har blitt kjent med to eksempler hvor flyktninger med store helsemessige og atferdsmessige utfordringer ikke blir bosatt fordi kommunene som blir anmodet takker nei. Ett av eksemplene gjelder en person som har sittet på mottak og vært innlagt på sykehus i hele åtte år. Resultatet er at mennesker som har lovlig opphold i landet, og som helsevesenet mener trenger en stabil bosituasjon, bor på sykehus, mottak, eller blir flyttet mellom helseinstitusjoner.
Alle flyktninger med opphold i Norge skal bo i en kommune. Bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave, og kommuner som bosetter flyktninger mottar tilskudd fra staten. Bosettingssystemet slik det fungerer i dag er imidlertid frivillig, og kommunene som blir anmodet er ikke pålagt å ta imot flyktninger.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker krever særskilt tilrettelegging og ekstra oppfølging etter bosetting. Kommunene som bosetter disse flyktningene, trenger ofte noe tid til å skaffe egnet bolig og legge til rette for nødvendig tjenester. Noen ganger er det kommuner som ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) må anmode en annen kommune om bosetting. Da blir ventetiden i mottak lenger enn ønskelig.
Vi har gode økonomiske støtteordninger til kommuner som bosetter flyktninger. For de med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstra tilskudd opp til 1 320 000 kroner per år, inntil fem år, i tillegg til integreringstilskuddet. Kommunene kan i tillegg søke Helsedirektoratet om tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkelmottakere. Etter fem år legger jeg til grunn at flyktninger mottar tjenester på linje med andre innbyggere, uten særskilt finansiering av staten.
Vi har en bosettingsordning for flyktninger som fungerer godt for de aller fleste. Kravet om bosetting i en kommune innen 3 måneder for barn og barnefamilier, og innen 6 måneder for voksne, har ligget fast i mange år. Av de 762 flyktningene som ble bosatt i første kvartal i år, ble 92 prosent bosatt innen 6 måneder. Det er rimelig god måloppnåelse når vi ser tilbake på tidligere år.
Jeg er imidlertid enig med representanten Andersen i at ventetiden i mottak noen ganger blir for lang, og det er uheldig. Eksemplet representanten Andersen begrunner spørsmålet med, er noe vi ikke ønsker. Det er dessverre flere eksempler på lang ventetid, og jeg vet at IMDi arbeider målrettet for å få bosatt flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker så raskt som mulig.
Vi har en samarbeidsavtale med KS om bosetting av flyktninger, samt om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre. Avtalen forutsetter at den enkelte kommune selv avgjør den årlige bosettingskapasiteten i egen kommune. Ett av målene i avtalen er at "ved utgangen av hvert år skal alle være bosatt i samsvar med bosettingsbehovet som Nasjonalt utvalg har fastsatt for samme år, og innen de tidsmål som er fastsatt av Stortinget". Jeg vil drøfte utfordringene knyttet til bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker i konsultasjonene med KS.