Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1622 (2018-2019)
Innlevert: 14.05.2019
Sendt: 14.05.2019
Besvart: 20.05.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Dersom Stortinget ikke samtykker til EØS-komiteens beslutning fra oktober 2018 om å innlemme håndhevingsdirektivet i EØS-avtalen, hva vil bli konsekvensene for håndhevingen av utsendingsdirektivet, og for å sikre utsendte arbeidstakere sine rettmessige lønns- og arbeidsvilkår?

Begrunnelse

Viser til Dokument nr. 15:1537 (2018-2019) vedrørende Håndhevingsdirektivet. Utsendingsdirektivet er implementert i norsk rett, og håndhevingsdirektivet skal sikre utsendte arbeidstakeres krav på lønn, arbeidstid, overtid, hms mv.
Håndhevingsdirektivet er også implementert i norsk rett etter beslutning i EØS-komiteen i oktober 2018.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Lov- og forskriftsendringene som ble vedtatt i Stortinget, jf. Prop L 5 (2016-2017) og som trådte i kraft 1. juli 2017, har til formål å styrke etterlevelsen av reglene om lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere.

Blant annet ble det vedtatt å stille strengere krav til dokumentasjon på lønn og arbeidstid, noe som forenkler Arbeidstilsynets kontroll med om disse vilkårene er oppfylt. Dette er et tiltak som håndhevingsdirektivet uttrykkelig åpner for, men som er valgfritt for medlemsstatene å ta i bruk. Det nye dokumentasjonskravet er derfor ikke avhengig av at direktivet er tatt inn i EØS-avtalen.

Videre ble det vedtatt regler i arbeidsmiljøloven og utsendingsforskriften som legger til rette for at Norge kan delta i det gjensidige myndighetssamarbeidet mellom medlemsstatene, som følger av håndhevingsdirektivet. Myndighetssamarbeidet er en obligatorisk del av direktivet, og er operasjonalisert gjennom Informasjonssystemet for det indre marked (IMI). Dersom håndhevingsdirektivet ikke innlemmes i EØS-avtalen vil det kunne avskjære Norge fra å delta fullt ut i samarbeidet på utsendingsområdet mellom EØS-statene gjennom IMI.

Det administrative myndighetssamarbeidet er et helt sentralt formål med håndhevingsdirektivet. EØS-statenes myndigheter skal samarbeide om å ivareta både vertsstatens og etableringsstatens interesser i forbindelse med tilsyn, kontroll og håndheving av regelverket. Samarbeidet innebærer blant annet en plikt til å besvare hverandres anmodninger om informasjon innen faste frister, både om regelverket og om virksomhetene som sender arbeidstakere til andre EØS-stater. Kontroll med etterlevelse av regelverket er på denne måten et felles ansvar mellom EØS-statene.

Dersom håndhevingsdirektivet ikke tas inn i EØS-avtalen vil det kunne medføre at Arbeidstilsynet og Statens Innkrevingssentral ikke kan delta fullt ut i det gjensidige myndighetssamarbeidet. Om det skulle skje, er det klart at det vil svekke arbeidet med å føre tilsyn med og håndheve reglene om lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere.