Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1691 (2018-2019) Innlevert: 23.05.2019 Sendt: 23.05.2019 Besvart: 29.05.2019 av finansminister Siv Jensen
Ingrid Heggø (A): OECD sette både teknologigigantane sin skatteflukt og konkurransepolitikk på dagsorden under ministerrådsmøte i Paris 22. mai. Der har Jensen vore tydelig på vegne av Norge om behovet for sterkare skyts mot maktkonsentrasjon og monopoltilstander.Det er bra vi omsider høyrer om initiativer frå statsråden, men kva konkret har statsråden foreslått?
Siv Jensen: 22. mai deltok jeg i det årlige ministerrådsmøtet i OECD i Paris. Spesialtema i år var den digitale revolusjonen verden gjennomgår, og hvordan vi kan sikre at utviklingen kommer innbyggerne til gode. På møtet foreslo jeg at vi sammen må oppdatere og styrke konkurransepolitikken så den kan stå imot utfordringene den digitaliserte økonomien byr på. Det fikk jeg gehør for.Konkurransepolitikken står sentralt i regjeringens arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi. Konkurranselovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Svak konkurranse vil medføre tap for samfunnet, i form av lite effektiv ressursbruk, høye priser og lite innovasjon. Utviklingen av den digitale økonomien har gitt betydelig nytte både for forbrukere og næringslivet. Samtidig har det gjort beskatning mer utfordrende. Internasjonale prinsipper for fordeling av beskatningsrett bygger på at selskapene har fysisk tilstedeværelse. I den digitaliserte økonomien kan flernasjonale selskap betjene markedet i et land uten å være fysisk til stede der. På den måten kan de også i stor grad unngå at overskudd fra denne virksomheten kommer til beskatning i det landet der markedet er, samtidig som store overskudd tilordnes konsernselskaper i land med lav eller ingen beskatning. Det kan gi disse selskapene en konkurransefordel fordi den samlede beskatningen av overskuddet blir mindre enn for selskap som opererer nasjonalt. Dette er problemstillinger som omfatter mange land og som krever internasjonale løsninger. I regi av OECD/G20 og Inclusive Framework arbeides det med konkrete forslag med mål om å oppnå enighet om en løsning i 2020.Vi ser også andre utfordringer, særlig som følge av at enkelte multinasjonale selskaper har fått store markedsandeler, og i noen tilfeller nesten monopolmakt. De store markedsandelene oppstår gjerne i markeder som karakteriseres av såkalte nettverkseffekter, som innebærer økt verdi for en potensiell kunde ved at andre bruker samme tjeneste, kombinert med store stordriftsfordeler. Disse markedene kjennetegnes også ved store konkurransefordeler til selskaper som har opparbeidet seg store mengder persondata. I en slik situasjon er det ikke nok å arbeide med beskatning av multinasjonale selskaper. Vi må også se på hvordan konkurransepolitikken kan utvikles for å hindre at disse selskapene kan utnytte markedsmakt på bekostning av forbrukerne og resten av næringslivet, og forhindre lignende monopolsituasjoner i fremtiden. Misbruk av markedsmakt i de digitale markedene har ført til at EU flere ganger har bøtelagt store teknologiselskaper. Konkurransepolitikken hører under næringsministerens ansvarsområde. Jeg har imidlertid de siste månedene tatt opp problemstillingen både i IMF og OECD i forlengelsen av diskusjonen om beskatning av multinasjonale selskaper. Jeg registrerer også at både EU og Storbritannia har satt saken på dagsorden, og har nedsatt ekspertgrupper som har analysert de aktuelle markedene og gitt sine anbefalinger. Konkurranseutfordringene som følger av markedskonsentrasjon i digitale markeder, kan ikke løses av Norge alene. Et viktig ledd i det videre arbeidet er å løfte saken på den internasjonale dagsordenen, slik jeg har bidratt til. Jeg er derfor glad for den brede enigheten på OECDs ministerrådsmøte om å arbeide videre med dette spørsmålet.For nærmere spørsmål om konkurransepolitikken viser jeg til næringsministeren.