Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Hva blir fordelingsvirkning per kommune ved økning i kommunerammen uten fylkeskommuner med henholdsvis 1,9 mrd. kr, 2,3 mrd. kr, 2,7 mrd. kr, 3 mrd. kr og 3,5 mrd. kr utover regjeringens potensielle budsjettforslag for 2020? Beregningene gjøres i to alternativer - med og uten gradert basistilskudd (2017 og 2016-kriteriene)?

Svar

Monica Mæland: I kommuneproposisjonen 2020 legger regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter for kommunene på mellom 1 og 2 mrd. kroner. I forbindelse med Statsbudsjettet for 2020 vil det i Grønt hefte gis anslag på nominell vekst i frie inntekter i 2020 i den enkelte kommune under gitte forutsetninger.
Vedlagt følger tabeller med grove anslag for kommunenes endring i frie inntekter i 2020 under ulike forutsetninger om samlet endring i kommunenes inntektsramme. I tabellen er det vist fordelingsvirkningene for dagens kommuner. Fra 2020 gjelder ny kommuneinndeling.
Det vises tre alternative tabeller der utgangspunktet for hver av tabellene er alternativer med en endring i frie inntekter på hhv. 1,0 mrd. kroner, 1,5 mrd. kroner og 2,0 mrd. kroner. For hver av tabellene er det vist anslag på endring i frie inntekter for kommunene for det enkelte alternativ samt ved en økt inntektsramme på hhv. 1,9 mrd. kroner, 2,3 mrd. kroner, 2,7 mrd.
kroner, 3,0 mrd. kroner og 3,5 mrd. kroner utover dette. Endring i frie inntekter på landsbasis er fordelt mellom kommunenes etter kommunenes innbyggertall per 1. januar 2019. På nåværende tidspunkt er ikke mulig å gi en mer nøyaktig fordeling.
Fra og med 2017 blir kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet differensiert mellom kommunene, ut fra graden av frivillighet på smådriftsulempene. Graden av frivillighet blir beregnet basert på kommunenes verdi på strukturkriteriet, som er et kriterium som sier noe om bosettingsmønsteret i kommunen og kommunene rundt. Kommunene med de største avstandene får fortsatt full kompensasjon for smådriftsulempene, mens kommunene med lavere verdier får en lavere kompensasjon. Alle kommuner får imidlertid minimum et halvt basistilskudd med denne modellen.
For å beregne fordelingsvirkningen av en kostnadsnøkkel uten modellen for gradert basistilskudd, er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for kommunene i 2019, og det er lagt til grunn at alle kommuner mottar fullt basistilskudd (på samme måte som før endringen i 2017). Dette vil i sum gi et basistilskudd som er 1,6 mrd. kroner høyere enn i 2019, som må dekkes inn fra alle kommuner. I de vedlagte tabellene er dette beløpet trukket inn med et likt beløp per innbygger fra alle kommuner. Den isolerte virkningen av at alle kommuner mottar fullt basistilskudd i 2019 er vist i kolonne 2 i de vedlagte tabellene.

Vedlegg 1: Anslag kommunevis fordeling av vekst i frie inntekter med 1,0 mrd. kroner som
utgangspunkt
Vedlegg 2: Anslag kommunevis fordeling av vekst i frie inntekter med 1,5 mrd. kroner som
utgangspunkt
Vedlegg 3: Anslag kommunevis fordeling av vekst i frie inntekter med 2,0 mrd. kroner som
utgangspunkt

Vedlegg til dokument 15:1762 (2018-2019)