Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Kan statsråden legge frem en oversikt over hvor mye Norge har betalt i EØS-midler fra 1994 frem til i dag, samt en liste over alle prosjekter som har mottatt EØS-midler hvert år fra 1994 frem til i dag og hvor stor økonomisk støtte hvert prosjekt har mottatt?

Begrunnelse

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det vises til spørsmål fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til statsministeren som hun har bedt meg svare på. Spørsmålet er kort, men omfattende å besvare, da det berører hele fem EØS-finansieringsperioder.
Det er innledningsvis også viktig å presisere følgende når det gjelder forholdet mellom norske kroner og euro: Beløpene i dette svaret oppgis i norske kroner for perioden 1994-1998, siden dette var før euro ble innført i 1999. For de etterfølgende periodene og frem til i dag benyttes euro, siden utbetalingene er i euro.
For øvrig viser jeg også til svar med vedlegg på 670 sider på skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (SP) til minister ved statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU og svaret på dette, jf Dokument nr. 15:281 (2014-2015) og svar på spørsmål nr. 189

«Eg vil be ministeren for Samordning av EØS-saker og forholdet til EU gje skriftlig svar på følgjande spørsmål: Kor mye er løyvd og kor mye er planlagt løyvd til alle mottakerland (fordelt på enkeltland) i EØS-midlar (EØS-finansieringsordninga og den norske finansieringsordninga) frå Noreg i kvart av åra 2013,2014,2015, 2016 og 2017?».

Jeg finner det hensiktsmessig å dele svaret opp i to deler:

- Oversikt over hvor mye Norge har betalt i EØS-midler fra 1994 frem til i dag.
- Liste over alle prosjekter som har mottatt EØS-midler hvert år fra 1994 frem til i dag og hvor stor støtte hvert prosjekt har mottatt.

1. Oversikt over hvor mye Norge har betalt i EØS-midler fra 1994 frem til i dag.

Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen (1994-1998)

Ved EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994 ble det opprettet en låne- og tilskuddsordning med sikte på å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS. Det samlede norske bidraget beløp seg til om lag 926 millioner kroner. Midlene gikk til utvikling og strukturtilpasning i Hellas, Irland, Nord-Irland, Portugal og Spania.

Finansieringsordningen under EØS-avtalen (1999 – 2003)

Rammene for en ny finansieringsordning for perioden 1999–2003 ble vedtatt av EØS-komiteen i mai 2000. Ordningen innebar at 120 millioner euro ble stilt til rådighet av de tre gjenværende EØS/EFTA-statene. Den norske andelen var 113,6 millioner euro.

EØS-finansieringsordningene (2004-2009)

Ved EØS-utvidelsene i 2004 og 2007 ble det opprettet nye finansieringsordninger. I tillegg til en ny EØS-finansieringsordning, ble det også opprettet en særskilt norsk finansieringsordning, og i 2007 også to bilaterale samarbeidsprogrammer med henholdsvis Bulgaria og Romania. Ordningenes formål var å fremme sosial og økonomisk utjevning i et utvidet EØS, og mottakerstater var de tolv nye EU-statene, dvs. Bulgaria, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, samt Hellas, Portugal og Spania. For femårsperioden fra 1. mai 2004 til 30. april 2009 stilte EØS/EFTA-statene til sammen 1 307 millioner euro til rådighet til sosial og økonomisk utjevning. Norges samlede bidrag utgjorde 1 009,5 millioner euro.

EØS-finansieringsordningene (2009-2014)

I 2009 ble finansieringsordningene fornyet for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. I tillegg ble finansieringsordningene utvidet fra 1. juli 2013 som følge av Kroatia sitt medlemskap i EU. Den samlede finansielle rammen for perioden var 1 798,1 millioner euro. Norges samlede andel var 1 754,3 millioner euro. På basis av fremforhandlede rammeavtaler ble støtten i denne perioden kanalisert gjennom programmer i stedet for enkeltprosjekter. Programmene i Spania ble faset ut av EØS-finansieringsordningen 31. desember 2013. Norges samlede bidrag utgjør per mai 2019 1 445,6 millioner euro. Ordningen er ikke formelt avsluttet, og vi forventer at det endelige bidraget blir lavere grunnet manglende gjennomføring av enkelte av prosjektene. Da tilbakebetales tilskuddet til giverlandene.

EØS-finansieringsordningene (2014-2021)

Avtalen for finansieringsperioden 2014-2021 ble undertegnet i Brussel i mai 2016, og innebærer at de tre giverne samlet er forpliktet til å stille til disposisjon 2 801,8 millioner euro. Norges andel utgjør om lag 95,3 %. Ordningen er i oppstartsfasen og per mai 2019 utgjør det norske utbetalte bidraget 96,5 millioner euro.

2. Liste over alle prosjekter som har mottatt EØS-midler hvert år fra 1994 frem til i dag og hvor stor støtte hvert prosjekt har mottatt.

Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen (1994-1998)

54 prosjekter ble gjennomført i mottakerlandene gjennom låne- og tilskuddsordningen. Sluttrapport for ordningen er vedlagt.

Finansieringsordningen under EØS-avtalen (1999 – 2003)

23 prosjekter ble gjennomført i mottakerlandene. Sluttrapport for ordningen er vedlagt.

EØS-finansieringsordningene (2004-2009)

Ordningen støttet 1207 prosjekter. Giverlandene har laget en egen resultatportal med utfyllende informasjon om alle prosjektene;
https://eeagrants.org/project-portal/2004-2009?action=search&numprpage=10&orderdir=ASC&orderby=BeneficiaryState&page=1&country=all&mainsector=all&subsector=all&funds=all&freetext=&casenumber=
Portalen gir utførlig opplysninger om hvert prosjekt, inkludert støtte i euro.

EØS-finansieringsordningene (2009-2014)

Ordningen er i avslutningsfasen og per i dag er det avsluttet 7 092 prosjekter i 150 programmer i mottakerlandene. Giverlandene har laget en egen resultatportal med informasjon om alle prosjektene; https://data.eeagrants.org/. Portalen gir utførlige opplysninger om hvert prosjekt, inkludert støtte i euro.

EØS-finansieringsordningene (2014-2021)

Denne ordningen er i oppstartsfasen og dermed er ingen prosjekter avsluttet. Jeg kan derfor ikke oppgi størrelse på støtten per prosjekt.
Det har siden 1994 vært bred enighet om at det er i Norges interesse å medvirke til den sosiale og økonomiske utviklingen i de økonomisk svakere medlemslandene i EØS-området, og å fremme de bilaterale forbindelsene med mottakerlandene.
EØS-finansieringsordningene har hatt betydelig positiv effekt og resultater. Eksempelvis har i perioden 2009– 2014 nesten 2,7 millioner mennesker fått bedre tilgang til helse-, sosial-, utdannings- og rettslige tjenester gjennom midlene. Mer enn 136 000 personer i mottakerlandene har mottatt opplæring og økt sin kompetanse gjennom programmene. Opp mot 7 000 sivilsamfunnsorganisasjoner var aktivt involvert i bl.a. å fremme demokratiske verdier og menneskerettigheter. Mer enn 2 300 partnerskap mellom enheter (institusjoner, organisasjoner, bedrifter etc.) i mottakerland og giverlandene har styrket de bilaterale båndene mellom landene.

• Vedlegg til dokument 15:2029 (2018-2019)