Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2271 (2018-2019) Innlevert: 11.09.2019 Sendt: 12.09.2019 Besvart: 18.09.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Ulf Isak Leirstein (Uav): Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (Storkammeret) har i en nylig avsagt dom slått fast at Norge krenket menneskerettighetene til både mor og barnet når en tre år gammel gutt ble adoptert bort til fosterforeldre. Hva tenker statsråden om oppfølgingen som må komme etter denne dommen og vil statsråden ta nødvendig initiativ slik at norske myndigheter innretter seg etter en slik dom?
Kjell Ingolf Ropstad: Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsa 10. september 2019 dom i en sak mot Norge. Under dissens 13-4 fant domstolen at norske myndigheter i 2012 krenket retten til familieliv i Den europeiske menneskerettskonvensjon. I avgjørelsen konkluderer et flertall i Storkammeret med at vedtaket om tvangsadopsjon i 2012 krenket den biologiske moren og barnets rett til familieliv. Kjernen i flertallets kritikk er at tingretten ikke foretok en tilstrekkelig bred vurdering da de ga samtykke til adopsjon i 2012.Departementet tar denne dommen på stort alvor. Den biologiske moren er tilkjent erstatning, som vil bli utbetalt. Det er de rettslige følgene av dommen.Dommen innebærer ikke at tiltak som omsorgsovertakelse eller adopsjon generelt sett er en krenkelse av retten til familieliv, men at det i denne spesifikke saken har vært en krenkelse av denne retten. Saker om adopsjon etter barnevernloven innebærer alltid vanskelige avveininger. I Norge er det høy terskel for adopsjon som barnevernstiltak, og det brukes i svært få tilfeller. Det er et svært inngripende tiltak, hvor hensyn til barnets beste og biologiske foreldre må vurderes grundig. Selv om mye har blitt gjort for å styrke barnevernet siden 2012, kjenner departementet godt til utfordringene i barnevernet. Det har vært flere grundige gjennomganger av barnevernet de siste årene. På bakgrunn av dette jobber departementet med tiltak for å gjøre barnevernet bedre. Barnevernloven ble endret i 2018 for å sikre bedre oppfølging av barn og foreldre. Blant annet presiserer loven nå at etter en omsorgsovertakelse og der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barneverntjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Videre er forslaget til ny barnevernslov under utvikling og all EMDs praksis vil vurderes i dette arbeidet. Departementet vil vurdere om dommen vil påvirke regelverket, etter å ha fått vurdert innholdet i dommen nærmere.Forslag til ny barnevernslov har nylig vært på høring, og de om lag 140 høringsuttalelsene er gjennomgått. Forslaget til ny barnevernslov har som helhet fått bred støtte i høringen. Den nye loven vil øke kvaliteten i barnevernet, og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Loven skal sette barnets behov i sentrum og gi økt vekt på forebygging og tidlig innsats. I forslaget til ny lov foreslås endringer i reglene om kontakt og samvær. Vi foreslår også å lovfeste kravet om at det må foreligge særlig tungtveiende grunner for å vedta adopsjon. Dette følger av gjeldende rett, men foreslås nå tydeliggjort i loven. I tillegg er et historisk kompetanseløft for det kommunale barnevernet igangsatt. Bare i 2019 er det satt av over 80 millioner kroner til dette arbeidet og satsingen skal fortsette frem til 2024. Departementet jobber også bl.a. med en fosterhjemsstrategi samt en omfattende gjennomgang av institusjonsbarnevernet.Når det gjelder de øvrige norske barnevernsklagene som er brakt inn for EMD, følger vi de grundig opp. Hver sak må imidlertid vurderes konkret. Det er for tidlig å si noe sikkert om betydningen av denne dommen for de øvrige norske barnevernssakene.