Skriftlig spørsmål fra Solveig Skaugvoll Foss (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:2331 (2018-2019)
Innlevert: 25.09.2019
Sendt: 25.09.2019
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 02.10.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Solveig Skaugvoll Foss (SV)

Spørsmål

Solveig Skaugvoll Foss (SV): Hvorfor nevnte du ikke olje og gass da du talte om klima i FN?

Begrunnelse

Klimaendringene truer hele vår eksistens, og de som rammes først og hardest er innbyggerne i land som er fattigere enn vi er, og dermed har trangere muligheter til å tilpasse seg dem. Norges olje- og gassindustri har bidratt sterkt til, og bidrar fortsatt til, den globale oppvarminga som står bak denne urettferdige klimakrisa.
Til å være et land med et relativt beskjedent antall innbyggere og kvadratkilometere leverer Norge helt over evne når det gjelder å tjene penger på ødeleggelse av verdens klima, men samtidig som vårt land håver inn på andres ulykke, skaper vår statsminister et inntrykk av noe annet. Talen som ble holdt på FNs Climate Action Summit 23. september 2019 fokuserte på justeringer for et litt mer bærekraftig havbruk, noe som dekker over og bagatelliserer de store utslippene fra olje og gass.
Den massive internasjonale bevegelsen av unge klimastreikere har slått an også i Norge, og det fremste budskapet Natur og Ungdom, Changemaker, Spire og KFUK-KFUM Global har hatt når de har samlet tusenvis av ungdommer for å protestere mot klimapassive politikere, har vært et krav om å ikke gi nye utvinningstillatelser til oljeindustrien, men heller skape nye klimavennlige jobber i Norge. Klimastreikerne mobiliserer sterkt og konstruktivt, og har for lengst skrevet seg inn i Norgeshistorien, men forbigås likevel av Norges fremste representant internasjonalt.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Norge har et ambisiøst mål om å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Vi vil samarbeide med EU for å nå målet. FNs klimapanels 1,5-gradersrapport, som ble lagt fram i fjor, viste tydelig at økte ambisjoner må til for at verden skal klare å nå Parisavtalens temperaturmål. Neste år skal alle land som er med i Parisavtalen, levere nye eller oppdaterte klimamål. Norge bekreftet tidlig, som et av få land i verden, at vi kommer til å forsterke vårt mål.
Dette var en beskjed som statsministeren tok med seg til klimamøtet som FNs generalsekretær arrangerte i New York nå i september. Det er for tidlig å si hva det endelige forsterka målet blir for Norge, men vi arbeider for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner. Møtet i FNs generalforsamling var en av de viktigste arenaene for den internasjonale dialogen som nå foregår i forkant av at landene skal kommunisere forsterkede klimamål. Siden hvert enkelt land var tildelt begrenset taletid, var det ikke rom for å gå nøye inn på innretningen av klimapolitikken i de ulike sektorene.
Den nye rapporten fra FNs klimapanel viser at klimaendringene vil få alvorlige konsekvenser for livet i havet og for sårbare samfunn langs kysten og i Arktis Samtidig kan havet bidra med 21 % av utslippskuttene vi trenger. Statsministeren presenterte derfor, på vegne av Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, en «Call to Ocean-Based Climate Action» med seks konkrete områder for handling. Norges tale trakk også fram regnskogsatsingen. Det vil ikke være mulig å nå klimamålene, biodiversitetsmålene eller målene for bærekraftig utvikling uten å beskytte verdens regnskoger. Norge støtter store regnskogland i alle de tre gjenværende regnskogbassengene i verden i deres arbeid med å beskytte skogen deres. I New York lanserte Norge blant annet et stort nytt resultatbasert skogsamarbeid med Gabon gjennom Central African Forest Initiative.
Den norske petroleumspolitikken, rammer for virksomheten og avveininger mot andre samfunnsforhold har vært gjenstand for grundige vurderinger og avveininger i Stortinget over flere tiår. I henhold til Granavolden-plattformen er hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Regjeringen fører en ansvarlig og forutsigbar petroleumspolitikk i møte med klimautfordringene. Norsk petroleumspolitikk og norsk klimapolitikk bygger på
prinsippet fra det FN-ledede klimasamarbeidet om at hvert land er ansvarlig for utslipp fra sitt territorium og sin økonomiske sone. Petroleumsvirksomheten i Norge er allerede underlagt streng virkemiddelbruk for å begrense utslippene til luft fra produksjonsaktiviteten, vesentlig strengere enn i andre petroleumsproduserende land. Virksomheten har i dag kvoteplikt under det europeiske kvotesystemet for klimagasser (ETS) i tillegg til CO2-avgift. Kvoteplikt og CO2-avgiften er hovedvirkemidlene i klimapolitikken på norsk sokkel, jf. Prop 80 S (2017-2018). Avgiftssatsen er høy og kommer på toppen av kvoteplikten. Sammen gir disse økonomiske virkemidlene oljeselskapene kontinuerlig en økonomisk egeninteresse av å gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak som har et rimelig kostnadsnivå. Også andre krav, som forbudet mot fakling, begrenser utslippene. I henhold til Granavolden-plattformen vil regjeringen stille strengere klimakrav under produksjonsfasen for felt på norsk sokkel, herunder krav om beste tilgjengelige teknologi. Disse virkemidlene begrenser utslippene av klimagasser fra sektoren og bidrar til at utslippene på norsk sokkel er langt lavere enn de ellers ville vært. Utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er i gjennomsnitt om lag halvparten av gjennomsnittet for andre petroleumsproduserende land.
Regjeringen har også fått utredet klimarisikoen som norsk økonomi står overfor. Økt kunnskap om et lands samlede eksponering mot klimarisiko vil styrke informasjonsgrunnlaget, slik at politikk og virkemidler kan rettes inn på en måte som reduserer landets sårbarhet for klimarisiko og ivaretar langsiktig verdiskapning. Regjeringen vil, i henhold til Granavolden-plattformen, vurdere og følge opp anbefalingene og vurderingene fra klimarisikoutvalget, og stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner.
For at verden skal nå Parisavtalens mål, må globale utslipp reduseres. Dette krever en styrket klimainnsats i årene framover. Norge gir et betydelig bidrag til utviklingen av fornybare alternativer til fossil energi. Vi bidrar til utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2, som er en av de viktigste teknologiene for å nå klimamålene på global basis. Norge går også foran i arbeidet med å kutte klimagassutslippene fra transportsektoren. Siden 2013 har elbilandelen økt fra 5,5 prosent til 44,2 prosent av nybilsalget så langt i 2019. Også i skipsfarten tar Norge en lederrolle. Rundt 80 ferger vil ha installert batterier innen 2022.
Vi er også en pådriver for at det settes en pris på utslipp av CO2 internasjonalt. På sikt vil dette bidra til at fossile ressurser blir mindre lønnsomme å produsere. Etterspørselen globalt etter olje og gass påvirkes av klimatiltak som gjennomføres i de enkelte land.