Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:97 (2019-2020)
Innlevert: 15.10.2019
Sendt: 16.10.2019
Besvart: 23.10.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hva kan Bufetat gjøre hvis en kommersiell aktør presser frem at barnevernsbarn i enetiltak må bo i isolasjon når det strider mot etatens faglige råd?

Begrunnelse

Den siste tiden har VG avslørte at antallet barn som må bo isolert i såkalte enetiltak eller alene på en institusjon ment for flere, er mer enn fordoblet de siste fem årene. VG avslørte også at barnevernsbarn måtte bo i isolasjon – mot faglige råd. Det er snakk om saler hvor de lokale barnevernet mente at barna burde bo sammen med andre barn, eller i fosterhjem. Likevel ble det bestemt at de skulle bo med kun voksne ansatte.
Enetiltak, som regnes som et av de mest inngripende tiltakene i barnevernet, er en tjeneste som ofte kjøpes av kommersielle aktører. I fjor kjøpte Bufdir enetiltak av kommersielle for 650 millioner kroner. VG kan avsløre etter å ha sett anskaffelsesprotokollene til avtalene at de kommersielle aktørene også er med i beslutningsprosessen om barn må bo isolert. De private aktørene har vært med på møter og drøftinger i forkant av at barna ble plassert i enetiltak. I flere tilfeller har de vært aktive pådrivere for enetiltak, viser protokollene ifølge VG.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Når Bufetat tilbyr plass i et enetiltak vil det være begrunnet i at ungdommen har utfordringer som gjør det krevende å gi et institusjonstilbud sammen med andre som er forsvarlig både for dem selv og de andre. Enetiltak gir en mulighet for en skreddersøm som ikke er mulig innenfor det ordinære institusjonstilbudet, og for noen kan et godt tilrettelagt enetiltak være nødvendig i en periode.
Enetiltak skal brukes med varsomhet. Når enetiltak brukes, skal det være til barnets beste og basert på faglige vurderinger gjort av kommunen, Bufetat og eventuelle samarbeidsinstanser som psykiatri og kriminalomsorg. Barnets synspunkter skal også tillegges vekt.
I forkant av en institusjonsplassering vurderer Bufetat hvilke behov barnet har og hvilken risiko en plassering kan medføre. Denne vurderingen bygger på informasjon om barnet i vid forstand: Barnets aktuelle situasjon, historie og erfaringer. I tillegg skal Bufetat få klarhet i hva som er ungdommens synspunkter og ønsker. Bufetat er ansvarlig for tilbudet og fatter den endelige avgjørelsen om hvilken institusjonsplass som skal tilbys det enkelte barnet, ut fra hva som er barnets beste.
Når et barn er plassert i en privat barneverninstitusjon, følges plasseringen opp av Bufetat. Dette arbeidet skjer i henhold til en egen nasjonal rutine, og inkluderer blant annet regelmessig rapportering fra institusjonen om hvordan det går med barnet.
Oppfølging av institusjonsplasseringer vil enkelte ganger avdekke behov for å gjøre endringer i tilbudet til barnet eller ungdommen. Dette kan være endringer i bemanning og det kan være behov for å skjerme barnet eller ungdommen for å unngå skade på det aktuelle barnet eller for å skjerme andre barn/ungdommer i institusjonen. Slike endringer skjer i samråd med barneverntjenesten i kommunen barnet er hjemmehørende i og med Bufetat. En privat institusjon som utøver den daglige omsorgen for barnet, kan ha viktig informasjon om endringer i barnets behov. Bufetat må kritisk vurdere denne informasjonen, og det er Bufetat som har det siste ordet. Vi er oppmerksomme på at private aktører kan ha økonomiske insentiver til å forsterke tiltak rundt barnet, og Bufetat er særlig oppmerksomme på denne problemstillingen. Dette inngår også i departementets utredning om rammevilkår for bruk av private aktører i barnevernet.
Institusjonene skal fortløpende rapportere bruk av tvang etter rettighetsforskriften, både til fylkesmannen som tilsynsmyndighet og til Bufetat. Dersom Bufetat blir kjent med økende tvangsbruk vil Bufetat intensivere oppfølgingen av saken. Dersom en leverandør utfører tjenestene i strid med det oppdraget institusjonen er gitt av Bufetat, vil dette kunne føre til at Bufetat avslutter plasseringen, slutter å kjøpe tjenester av leverandøren eller iverksetter andre tiltak.
Jeg vil understreke at barn som bor i enetiltak har de samme rettighetene som andre barn som bor i barneverninstitusjon, og enetiltak er underlagt det samme regelverket som det øvrige institusjonstilbudet. Dette innebærer at det er regler om kvalitetssikring, godkjenning, tilsyn og barnas rettigheter under oppholdet. Det er også regler som setter rammer for bruk av tvang.
Barnevernsinstitusjoner i Norge er åpne. Ungdommene skal i utgangspunktet gå på skole sammen med jevnaldrende, delta på fritidsaktiviteter, kunne ha besøk og bevege seg fritt. Isolasjon er ikke tillatt, verken i oppdragelses- eller behandlingsøyemed, og kan kun brukes i nødrett- og nødvergesituasjoner. Det vil si når det er absolutt nødvendig for å hindre skade på person eller vesentlig skade på eiendom. Det er ikke hjemmel for skjerming eller kontinuerlig overvåking av barnet over lengre tid, men det er gitt nærmere regler om bevegelsesbegrensninger i konkrete situasjoner. Institusjonene skal sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt, også når barnet ikke bor sammen med andre.