Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:223 (2019-2020)
Innlevert: 05.11.2019
Sendt: 05.11.2019
Besvart: 15.11.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Hva er regjeringens forståelse av problemstillingen som Høyesterett reiste i forbindelse med Fosen-saken i september og jobbes det med lovforslag for å unngå at denne typen situasjoner oppstår i fremtida, og/eller finnes noen regler som kan avbøte slike situasjoner per i dag?

Begrunnelse

29. september i år avga Høyesterett dom i saken mellom AtB og Fosen-linjen AS, Fosen-saken. I saken ble Fosen-Linjen AS tilkjent erstatning for tap av negativ kontraktsinteresse. Underveis i Høyesteretts behandling problematiserte AtB at det kan få svært uheldige konsekvenser hvis tilbydere som ser en feil, lar være å ta opp feilen med oppdragsgiveren, men i stedet avventer utfallet av konkurransen. Hvis tilbyderen ikke vinner, trekkes feilen frem som en innvending mot konkurransen, for eksempel som et grunnlag for krav om erstatning. Høyesterett påpekte at dette var svært uheldig, men slo fast at det er en lovgiveroppgave å innføre preklusjonsregler, slik andre land har, for å unngå at denne typen situasjoner oppstår.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Stortingsrepresentant Grenis begrunnelse for spørsmålet knytter seg til Høyesteretts dom i den såkalte Fosen-saken (HR-2019-1801-A). I saken problematiserte AtB (oppdragsgiveren) at det kan få svært uheldige konsekvenser hvis tilbydere som ser en feil, lar være å ta opp feilen med oppdragsgiveren, men i stedet avventer utfallet av konkurransen. Hvis tilbyderen ikke vinner, trekkes feilen frem som en innvending mot konkurransen, for eksempel som et grunnlag for krav om erstatning. Høyesterett var enig i at dette vil være uheldig, men mente at det eventuelt er en lovgiveroppgave å innføre preklusjonsregler for å unngå denne typen situasjoner.
Regjeringen er opptatt av problemstillingen som Høyesterett reiser. For å få til gode anskaffelser og gode prosesser med færre klager og konflikter, er det viktig at leverandører tar opp feil og uklarheter i konkurransegrunnlaget med oppdragsgiver så tidlig som mulig i anskaffelsesprosessen. Dette er omtalt i Meld. St. 22 (2018-2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Ett av tiltakene i meldingen er å invitere næringslivet og offentlige oppdragsgivere til å gå sammen om å utarbeide felles kjøreregler for hvordan offentlige anskaffelser best kan gjennomføres. Det er naturlig at viktigheten av at tilbyderne tar opp feil og uklarheter så tidlig som mulig i anskaffelsesprosessen, inngår i dette arbeidet. Arbeidet med felles kjøreregler starter opp nå i november.
Når det gjelder spørsmålet om regulering, så følger i utgangspunktet oppdragsgivernes plikter til å erstatte eventuelle tap som leverandørene har lidt, og omfanget av erstatningsplikten av alminnelig, ulovfestet erstatningsrett. Det vil si at det har vært et bevisst lovgivervalg å ikke regulere dette særskilt i anskaffelsesregelverket. I NOU 2010: 2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, ble likevel spørsmålet om det burde innføres en særskilt preklusiv søksmålsfrist i anskaffelsesprosesser for å fremsette erstatningskrav vurdert. Utvalget konkluderte da med at det ikke så grunn til å endre dette, sett hen til den alminnelige foreldelsesfristen.
Regjeringen vil likevel ta med seg dette og eventuelle andre innspill til nærmere regulering av erstatningsreglene når det neste gang er aktuelt å revidere anskaffelsesregelverket.