Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:237 (2019-2020)
Innlevert: 06.11.2019
Sendt: 07.11.2019
Besvart: 15.11.2019 av fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Hvordan foregår det når noen ønsker å etablere seg i oppdrettsnæringen, er det riktig at penger som nykommere i oppdrettsnæringen betaler for å komme inn i næringa, går til staten?

Begrunnelse

I Her og nå (NRK 1) 4. november 2019 diskuterte Sivert Bjørnstad (FrP) med Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om det skulle legges ressursrenteskatt på oppdrettsvirksomheten i Norge. Diskusjonen fulgte i etterkant av overleveringen av rapporten til et offentlig oppnevnt utvalg (NOU 2019:18, Skattlegging av havbruksvirksomhet) ledet av økonomen Karen Helene Ulltveit-Moe.

Bjørnstad presterte å si at næringen var allerede sterkt beskattet. Flere ganger nevnte han at det nå kostet over 100 mill.kr. for en konsesjon. Alle som hørte innslaget i radio satt igjen med det inntrykk at dette var noe som havnet i den «grådige» statens lommer.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Måten en kan etablere seg i oppdrettsnæringen på, varierer avhengig av hvilke arter en ønsker å drive oppdrett av. Svaret mitt retter seg til etablering innenfor oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann, ettersom det er denne delen av oppdrettsnæringen utredningen det er vist til dreier seg om.

For å drive kommersielt matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann kreves det (minst én) akvakulturtillatelse (konsesjon) samt (minst én) lokalitet.

En lokalitet er et konkret geografisk avgrenset område hvor oppdrettsanlegget ligger. Lokaliteter klareres i en egen saksbehandlingsprosess hvor fylkeskommunene har en koordinerende rolle, og hvor ulike statlige sektormyndigheter samt lokaliseringskommunen bidrar.

Staten tildeler akvakulturtillatelser (konsesjoner). De eksisterende tillatelsene er tildelt uten forhåndsfastsatt tidsbegrensning, og er fritt omsettbare. Det er således adgang til å etablere seg i næringen for eksempel ved at man skaffer seg tillatelser i annenhåndsmarkedet. Dette kan enten skje ved omsetning av tillatelser, eller ved hel eller delvis virksomhetsover¬dragelse. Ved omsetning av tillatelser i annenhåndsmarkedet på disse måtene er dette et oppgjør mellom partene som inngår transaksjonen. Om noen etablerer seg ved å skaffe tillatelser ved en slik transaksjon, vil det ikke tilfalle det offentlige noen inntekter med utgangspunkt i avkakulturregelverket.

En annen måte å etablere seg i næringen på er dersom en tildeles nye tillatelser. Innenfor oppdrett av laks, ørret og regnbueørret har det relativt nylig blitt etablert et system for miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringen, det såkalte trafikklyssystemet. Trafikklyssystemet innebærer at kysten er delt inn i 13 produksjonsområder. Innenfor hvert område vurderes næringens miljøpåvirkning annet hvert år etter en indikator; lakselus. I produksjonsområder der miljøpåvirkningen er akseptabel, kan det tilbys vekst i form av nye tillatelser og økt kapasitet på eksisterende tillatelser. I 2018 ble det blant annet tildelt nye tillatelser gjennom en auksjon, og det var nær fri adgang til å delta i auksjonen.

Fra tildelinger etter 1. januar 2016 har Stortinget besluttet at kommuner og fylkeskommuner får utbetalt 80 pst. av vederlagene for nye tillatelser og vekst i eksisterende tillatelser for tildelingsrunder, jf. Innst. 361 S (2014–2015). De resterende 20 pst. tilfaller staten. Kommunal sektors del av vederlaget fordeles gjennom det såkalte Havbruksfondet. Midlene fordeles i to potter, der 7/8 tilfaller kommunene og 1/8 tilfaller fylkeskommunene. I 2018 ble det utbetalt 2,7 mrd. kroner til 164 kommuner og ti fylkeskommuner fra Havbruksfondet. I 2019 er det utbetalt om lag ytterligere 450 mill. kroner.