Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:372 (2019-2020)
Innlevert: 22.11.2019
Sendt: 22.11.2019
Besvart: 29.11.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Når vil regjeringen skaffe oppdaterte tall for det samlede behovet for IKT-kompetanse?

Begrunnelse

Signalene om at det utdannes alt for få innen IKT-sikkerhet i Norge er alvorlige. Fagorganisasjonen NITO og bransjeorganisasjonen IKT- Norge har lenge påpekt behov for flere studieplasser innen IKT-sikkerhet. Gapet mellom tilbud og etterspørsel synes heller å øke enn minske. Virksomhetene strever med å få tak i riktig IKT-kompetanse. Siden 2013 har to av tre IKT-doktorgrader blitt tatt av utenlandske statsborgere, noe som kan gjøre det vanskeligere for norske virksomheter å finne IKT-spesialister som kan sikkerhetsklareres. Det anslås at Norge vil mangle hele 4 100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse i 2030.
Spørsmålet er om regjeringens løfte om 18 nye forhåndsklarerte IKT-doktorgradsstipendiater er nok.
Norge mangler kunnskap om behovet for denne kompetansen. Den siste rapporten om det samlede behovet for avansert IKT-kompetanse er snart seks år gammel, og ble utført av Damvad og samfunnsøkonomisk analyse. En NIFU-rapport fra 2017 omhandler framskriving av behov og tilbud innen IKT-sikkerhetskompetanse, og en NIFU-rapport fra 2018 omhandler behov og tilbud for etter- og videreutdanning innen digitalisering. Til sammen dokumenterer disse rapportene behov for IKT-sikkerhetskompetanse, men den raske teknologiske utviklingen og situasjonen på utdannings- og i arbeidsmarkedet tilsier at det trengs oppdaterte innberetninger av det totale behovet. Damvad-rapporten understreket at deres enkeltstående framskrivning av behovet nødvendigvis var preget av en viss usikkerhet, og anbefalte løpende oppdateringer, for eksempel etter mønster av SSBs framskrivninger av behovet for arbeidskraft pr. utdanning. Dette ville styrket grunnlaget for myndighetenes politikkutforming.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Som representanten Sandberg er kjent med, har regjering og Storting gjort mye siden 2015 for å styrke tilgangen på IKT-kompetanse. Det største tiltaket er satsingen på IKT-relaterte studieplasser som gir rom for å ta opp nesten 1600 flere studenter hvert år. En del av økningen har vært forbeholdt utdanninger i IKT-sikkerhet. Når disse studieplassene er fullt opptrappet, vil den årlige bevilgningen til universiteter og høyskoler være økt med over 550 mill. kroner som følge av dette.
De senere årenes satsing på doktorgradsutdanning i IKT-sikkerhet omfatter, som representanten Sandberg også kjenner til, mer enn de 18 stillingene for sikkerhetsklarerte personer som er foreslått i statsbudsjettet for 2020. I 2017 og 2018 ble det tildelt midler til totalt 62 rekrutteringsstillinger innenfor IKT med vekt på IKT-sikkerhet og kryptologi. Til sammen innebærer dette en årlig bevilgning på 93 mill. kroner når helårseffekten av de 18 siste stillingene slår inn i 2021.
I tillegg til at disse midlene gir flere kandidater i IKT (inkludert IKT-sikkerhet) og flere doktorer i IKT-sikkerhet, bidrar de til å styrke institusjonenes fagmiljøer. De store satsingene på IKT-kompetanse fører dermed også til økning i akademisk forskning i IKT og informatikk som er nødvendig for at landet skal lykkes med den digitale transformasjonen.
Universiteter og høyskoler har ansvar for å følge opp de nasjonale sektormålene, der ett av målene er god tilgang til utdanning. De skal også sette sine egne mål for virksomheten og sine egne styringsparametere for måloppnåelsen. Institusjonene har i tråd med dette et ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine innenfor gjeldende rammebevilgninger. Institusjonene må kontinuerlig vurdere sin studieportefølje.
Gjennom dialog og samarbeid med nærings- og arbeidslivet, også internasjonalt, og gjennom sitt forskningsoppdrag, er universitets- og høyskolesektoren godt posisjonert til å fange opp samfunnets fremtidige kompetansebehov. Nyere analyser viser at på IKT-feltet er institusjonene i stand til å håndtere dette.
Kompetansebehovsutvalget har sett nærmere på manglene på arbeidskraft innenfor enkelte yrker, jf. NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II. Utvalget påpeker at det har vært en sterk formidling av behov for forskjellige typer IKT-yrker i flere år. På denne bakgrunn har det blitt etablert mange nye studieplasser innenfor dette fagfeltet i senere år. Samtidig har søkningen til IKT-området vært økende, og det er til dels høye poengkrav for inntak på de mest attraktive studiene. Utvalget sier at det virker som at det er en positiv respons fra utdanningssystemet på økende behov for IKT-utdanninger, og antallet studieplasser øker samtidig som det tilbys stadig flere forskjellige IKT-utdanninger. Det er også en voksende interesse for disse utdanningene, ved at antallet søkere øker.
Vi har et godt kunnskapsgrunnlag av nyere dato om arbeidslivets behov for IKT-kompetanse i utredninger og rapporter som både departementer og institusjoner kan bruke til å dimensjonere studietilbudet. Blant disse er:

• NAVs årlige bedriftsundersøkelser.
• Kompetansebehovsutvalgets NOU 2019: 2 fra februar 2019 som hadde en nærmere omtale av IKT-kompetanse.
• Kandidatundersøkelsene som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomfører om lag årlig:
o De såkalte Halvtårsundersøkelsene gjennomføres hvert annet år (oddetallsår). Undersøkelsene ser på mastergradskandidatenes tilknytning til arbeidslivet et halvt år etter eksamen. De gir god informasjon om hvor lett eller vanskelig det er for nyutdannede å få innpass i arbeidslivet.
o Spesialundersøkelser gjennomføres om lag hvert annet år. Disse foretas vanligvis lengre tid etter eksamen, ofte tre år etter fullført utdanning. Disse undersøkelsene tar gjerne opp flere temaer enn halvtårsundersøkelsene og fokuserer ofte på bestemte grupper.
• NIFUs store arbeidsgiverundersøkelse fra mars 2019 som kartla arbeidsgiveres forventinger til og erfaringer med nyutdannede fra universiteter, høgskoler og fagskoler.

I løpet av relativt kort tid vil det komme flere nye rapporter som vil øke kunnskapen om behovet for IKT-kompetanse.
Kompetansebehovsutvalget arbeider med å gi sin best mulige faglige vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov. Utvalget vil levere sin tredje rapport i begynnelsen av februar 2020. De vil analysere kompetansebehovene med utgangspunkt i foreliggende data og utredninger, fordelt både på utdanninger, yrker og regioner der det er mulig. Analysene vil trolig også omfatte digital kompetanse og behov for IKT-utdannet arbeidskraft.
Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt NIFU i oppdrag å undersøke arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanninger. Bakgrunnen for prosjektet er at mens arbeidslivet roper etter IKT-kompetanse, har NIFUs kandidatundersøkelse vist at arbeidsledigheten blant IKT-utdannede et halvt år etter fullførte studier var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle masterutdannede. Når det utdannes folk i IKT-fag som ikke får jobb, kan en av grunnene være at næringslivet ser etter en annen type kompetanse enn den som institusjonene gir. Undersøkelsen skal derfor se etter mulige forklaringer på ulike former for mistilpasninger. Rapporten kommer i juni 2020.
Kunnskapsdepartementet har også gitt NIFU i oppdrag å undersøke arbeidsmarkedssituasjonen for doktorgradsutdannede. Prosjektet vil belyse overgangen fra doktorgradsutdanning til arbeidslivet på forskjellige fagområder. Rapporten kommer i juni 2020.
Innledningsvis nevnte jeg den store kapasitetsøkningen i IKT-utdanning som har funnet sted siden 2015. Vi har på ingen måte sett den fulle effekten av denne økningen i form av uteksaminerte IKT-kandidater. Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning viser at mens det i 2014 var registrert 10 700 studenter på studieprogrammer i IKT-fag, er det i 2019 registrert nesten 14 900 studenter. På studieprogrammer med IKT-sikkerhet som hovedtema har det vært mer enn en dobling i antall studenter siden 2014. Det er altså ikke gitt at dagens mangel på IKT-kompetanse betyr at den nåværende utdanningskapasiteten er alt for liten. Etter hvert som de varslede rapportene om tilbud og etterspørsel av IKT-kandidater kommer inn, vil jeg løpende vurdere behovet for tiltak.