Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:494 (2019-2020)
Innlevert: 08.12.2019
Sendt: 09.12.2019
Besvart: 16.12.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva ville blitt konsekvensen for Norge dersom ACERs vedtak av 30. oktober 2019 relatert til det nordiske kraftnettet skulle blitt gjort gjeldende for Norge, og hva er fremdriften for behandling av retningslinjene knyttet til tredje energimarkedspakke som har blitt sendt på høring?

Begrunnelse

I Stortingets EU/EØS-nytt 27. november omtales et nytt Acer-vedtak om det nordiske kraftnettet, der det bl.a. fremgår at:

"De første retningslinjene knyttet til tredje energimarkedspakke er på høring i Norge. Dersom de allerede hadde vært en del av EØS-avtalen, ville et vedtak i ACER 30. oktober blitt gjeldende for Norge. Formelt ville ACERs vedtak da være basert på et likelydende vedtak i EFTAs overvåkingsorgan ESA."

I nyhetsbrevet fremkommer det videre at saken gjelder vedtak av metode for langsiktig kapasitetstildeling mellom budområdene i Norden. Forslaget til metode ble utarbeidet av operatørene av transmisjonsnettene (TSOene) i Sverige, Danmark og Finland. Den norske TSOen, Statnett, deltok uformelt i arbeidet. Det ble oversendt til energireguleringsmyndighetene i de tre landene for vedtak i januar 2019. Siden de ikke kom til enighet ble saken løftet opp til EUs energireguleringsmyndighet ACER. ACER fattet et vedtak 30. oktober. Ifølge den svenske Energimarknadsinspektionen var uenigheten knyttet til ulike tolkninger av det aktuelle regelverket.
Forordning 2016/1719, som er utgangspunktet for ACERs vedtak, inngår i høringen fra Olje- og energidepartementet som har frist 20. desember. Ifølge ACERs vedtak gjaldt uenigheten mellom de nordiske landene forordningens regler for om metoden skal være flytbasert eller basert på koordinert netto transmisjonskapasitet.
I nyhetsbrevet fremkommer videre at:

"Dersom forordning 2016/1719 allerede hadde vært en del av EØS-avtalen, ville Statnett og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vært en del av denne prosedyren for å vedta metoder og vilkår under forordningen. Da tredje energimarkedspakke ble tatt inn i EØS-avtalen, ble det gjort tilpasninger knyttet til ACERs myndighet til å fatte bindende vedtak. For Norge skal det være EFTAs overvåkingsorgan ESA som treffer vedtak, basert på et utkast fra ACER. Vedtaket skal rettes mot RME. I høringsnotatet legger Olje- og energidepartementet opp til at den samme ordningen skal gjelde for de tre retningslinjene som nå er på høring, og at myndighetsoverføringen regnes som «lite inngripende»."

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Etter hva jeg er gjort kjent med, innebærer ACERs vedtak 16/2019 i hovedsak at den nordiske beregningsmetoden for langsiktig kapasitetsberegning skal være flytbasert. Den flytbaserte metoden for kapasitetsberegning er beskrevet i departementets høringsbrev av 23. november 2018 med forslag til gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM) i norsk rett. Det fremgår av høringsbrevet at metoden skal brukes for beregning av tilgjengelig kapasitet i strømnettet når grensekryssende kapasitet på tvers av budområder i høy grad er gjensidig avhengig. Det fremkom ingen vesentlige innvendinger til metoden i høringen. Reguleringsmyndigheten for energi har opplyst at vedtaket ikke anses å være problematisk for Norge.
Departementet behandler kommisjonsforordningene om retningslinjene som er vedtatt i medhold av EUs tredje energimarkedspakke i henhold til ordinære rutiner etter EØS-avtalen. Dette inkluderer høring av gjennomføringen av forordningene i norsk rett, dersom de skal innlemmes i EØS-avtalen.
Departementet sendte 26. september 2019 på høring forslag til gjennomføring i norsk rett av tre øvrige forordninger – herunder kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetstildeling (forward capacity allocation, FCA). Høringsfristen utløper om få dager. Departementet vil deretter gjennomgå alle høringssvarene og vurdere den videre oppfølgingen på ordinær måte.
Departementet er i dialog med EU om EØS-tilpasninger, og forhandlingene er ikke avsluttet. Det er derfor uklart når en eventuell beslutning om innlemmelse av ovennevnte rettsakter i EØS-avtalen kan fattes av EØS-komiteen, og når saken kan oversendes til Stortinget for behandling.
Jeg vil påpeke at EØS/EFTA-statene oppnådde flere viktige EØS-tilpasninger i beslutningen om innlemmelse av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen, som er redegjort for i Prop. 4 S (2017-2018). Konstitusjonelle hensyn og norske interesser skal ivaretas fullt ut også i arbeidet med gjennomføringen av de aktuelle kommisjonsforordningene.