Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:825 (2019-2020) Innlevert: 31.01.2020 Sendt: 31.01.2020 Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren Besvart: 06.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Karin Andersen (SV): Verdensbanken anslår at antallet klimaflyktninger vil være 140 millioner innen 2050. Hvordan verden skal håndtere dette, er helt uavklart. FNs menneskerettighetskomité har ikke avvist en konkret sak prinsipielt, men konvensjonen (SP) er neppe tilstrekkelig. Vi trenger et internasjonalt regelverk som sikrer klimaflyktninger grunnleggende rettigheter. Løsningen bør søkes i regulering som gir forutsigbarhet og ansvarsdeling basert på internasjonale samarbeid. Vil regjeringen ta et slikt initiativ?
Monica Mæland: Utenriksministeren har oversendt spørsmålet til meg som rett adressat.Vi må alle være forberedt på at flere mennesker vil bli drevet på flukt av klimarelaterte årsaker i fremtiden. Omfanget av slike fordrivelser er imidlertid vanskelig å fastslå, både i fortid, nåtid og fremtid.Klimaendring inngår ikke i de grunnene FNs flyktningkonvensjon av 1951 oppstiller for å kunne regne en person som flyktning. Under arbeidet med utlendingsloven av 2008 ble det vurdert om miljømessige katastrofesituasjoner og lignende skulle gi grunnlag for opphold i Norge. Det ble ikke åpnet for dette, utover at slike forhold kan inngå i vurderingen av sterke menneskelige hensyn. Den klare oppfatningen fra regjeringens side er at klimaforhold må løses i nærområdet. Vi har p.t. ingen planer om å utvide beskyttelsesbegrepet i nasjonal lovgivning.Norge har vært en pådriver i FN for å gi internt fordrevne økt beskyttelse og å bidra til varige løsninger. FNs generalsekretær lanserte et Høynivåpanel om internt fordrevne i desember i fjor. Norge vil støtte dette arbeidet og har allerede bidratt med finansiell støtte til sekretariatet som er etablert for å bistå panelet. Regjeringen trapper også opp støtten til klimatilpasning og forebygging av klimarelatert katastrofer i utviklingssamarbeidet. Dette skal bidra til at sårbare samfunn er bedre i stand til å møte de negative konsekvensene av klimaendringene.