Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1029 (2019-2020)
Innlevert: 21.02.2020
Sendt: 24.02.2020
Besvart: 27.02.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I Folkebladet 20.2.20 kan vi lese om en flyktningfamilie fra Irak som fikk oppholdstillatelse i Norge tidlig i desember 2017 og de har ennå ikke blitt bosatt i en kommune. Foreldrene bor på Sjøvegan asylmottak og de tre multifunksjonshemmede barna bor i tidl. Lenvik kommune, (nå slått sammen til nye Senja kommune). De har ventet på felles bostedskommune i over 2 år og ingen kommuner har så langt sagt ja til å bosette dem.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at personer med store funksjonsnedsettelser og store helseutfordringer blir bosatt, og vil regjeringen vurdere endringer i integreringsordningen eller i kommunenes inntektssystem som kompenserer for varige utgifter slik at bosetting for flyktninger med store helseutfordringer blir bosatt raskt?

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker krever særskilt tilrettelegging og ekstra oppfølging etter bosetting. Kommunene som bosetter disse flyktningene, trenger ofte mer tid til å skaffe egnet bolig og legge til rette for nødvendig tjenester, enn for andre flyktninger. Noen ganger er det kommuner som ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) må anmode flere kommuner om bosetting. Da blir ventetiden i mottak lenger enn ønskelig.
Vi har gode økonomiske støtteordninger til kommuner som bosetter flyktninger. For de med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstra tilskudd opp til 1 361 000 kroner per år, inntil fem år, i tillegg til integreringstilskuddet. Kommunene kan i tillegg søke Helsedirektoratet om tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkelmottakere. Etter fem år legger jeg til grunn at flyktninger mottar tjenester på linje med andre innbyggere, uten særskilt finansiering av staten. Vi har en bosettingsordning for flyktninger som fungerer godt for de aller fleste. Kravet om bosetting i en kommune innen 6 måneder etter vedtak om opphold eller innreisetillatelse for overføringsflyktninger, har ligget fast i mange år. Av de 4 822 flyktningene som ble bosatt i 2019, ble 95 prosent bosatt innen 6 måneder. Det er god måloppnåelse, når vi sammenligner med tidligere år.
Jeg er enig med representanten Andersen i at ventetiden i mottak noen ganger blir for lang, og det er uheldig. Eksemplet representanten Andersen begrunner spørsmålet med, er noe vi ikke ønsker. Det er dessverre flere eksempler på lang ventetid, men jeg vet at IMDi arbeider målrettet for å få bosatt flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker så raskt som mulig. IMDi har i 2019, i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken og Helsedirektoratet, satt ut et oppdrag som skal fremskaffe kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan legge til rette for raskere bosetting i kommunene av flyktninger med særlige behov. Rapporten vil gi oss ytterligere kunnskapsgrunnlag når det gjelder bosetting av denne gruppen.