Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1098 (2019-2020)
Innlevert: 28.02.2020
Sendt: 28.02.2020
Besvart: 11.03.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvilke konsekvenser kan koronaviruset få for norsk økonomi. og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å dempe negative konsekvenser?

Begrunnelse

Den siste uken har Oslo Børs falt med 10 prosent. Flere har sammenlignet koronaviruset med SARS-utbruddet i 2002-2003. En rapport fra 2004 konkluderte med at denne krisen kostet verdensøkonomien 40 milliarder USD. NHO skriver i en ny rapport at «Norge er en liten, åpen økonomi. Det betyr at sjokk som treffer verdensøkonomien kan få stor betydning for oss her hjemme. Virusutbruddet i Kina er et eksempel på et slikt sjokk. Hvor hardt rammet norsk økonomi avhenger av hvor av hvor alvorlig og langvarig virusutbruddet blir». Kronekursen faller også når usikkerheten i markedene internasjonalt gjør at utenlandske investorer rømmer små valutaer og små verdipapirmarkeder, og kronen har nå nådd sitt laveste nivå noensinne mot euro.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det er en alvorlig situasjon vi nå står i. Det viktigste er at dette rammer liv og helse – og vi må alle være med på dugnaden for å begrense smittespredningen.
Samtidig ser vi at flere deler av norsk næringsliv rammes av virusutbruddet, spesielt reiseliv og deler av industrien. Flere melder også om permitteringer. Dette underbygges også av Norges Bank sitt regionale nettverk som kom denne uken. Der meldes det om at; «Over en tredel av bedriftene som deltok i ringerunden har nedjustert vekstutsiktene sine de siste ukene.»
Det er vanskelig å si hvor store konsekvensene blir og hvor lenge de vil vedvare, men vi vet at høyst sannsynlig blir det verre før det blir bedre, fordi sykdommen sprer seg. Vekstanslagene for verdensøkonomien nedjusteres, og det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Det har skapt betydelig uro i finansmarkedene. Vi har sett kraftige utslag i børskurser og i finansmarkedene. I tillegg har oljeprisen falt, og den norske kronen har svekket seg.
Virusutbruddet er blitt møtt med forebyggende tiltak av helsemyndigheter verden over. Det vil trekke ned den økonomiske veksten på kort sikt i de landene som er hardest rammet og hvor tiltakene er mest omfattende. Det ser ut til at veksten i den norske økonomien vil påvirkes negativt i år. Mest sannsynlig vil veksten ta seg opp igjen når virusutbruddet avtar, men usikkerheten er stor.
Heldigvis er norsk økonomi solid og står godt rustet til håndtere situasjonen:
- Vi har mekanismer i arbeidsmarkedet som nettopp er rettet mot slike situasjoner som vi nå opplever. Permitteringsregelverket sikrer dagpenger til den enkelte arbeidstaker dersom han eller hun blir permittert. Da kan bedriftene raskt redusere sine kostnader, og vi unngår oppsigelser.
- Vi har et velfungerende banksystem. Vi har gjennom flere år trappet opp kapitalkravene til bankene, og bankene er i dag solide. En god bankforbindelse vil være viktig for bedrifter som opplever midlertidige tilbakeslag. Norges Bank overvåker situasjonen i pengemarkedet og har beredskap for raskt å tilføre likviditet til bankene.
- Oljeselskapene står godt rustet til å kunne håndtere fall i oljeprisen – langt bedre rustet enn de gjorde da oljeprisen falt i 2014.
- Også staten står godt rustet til å håndtere et oljeprisfall.
- Vi har handlefrihet i den økonomiske politikken. Vi vil kunne gjøre det vi mener er riktig for å håndtere situasjonen.
Oljeprisfallet vi har sett denne uken, kan også ha stor betydning for norsk økonomi. Skulle oljeprisen bli liggende på et lavt nivå over lengre tid, må vi vurdere tiltak målrettet mot dette. Oljeprisfall er en situasjon vi har erfaring med og verktøy til å håndtere.
Regjeringen jobber løpende for å møte de økonomiske utfordringene koronaviruset skaper. Vi har tett kontakt med både næringslivet og bankene. Vi følger med på reiselivsnæringen, industrien og andre næringer som er særlig utsatt. Vi har også hatt møter med NHO og med bankene, og vi har hatt kontakt med Norges Bank.
Som varslet i tirsdagens pressekonferanse vil vi på fredag legge frem flere konkrete tiltak:
- Vi vil bruke penger i helsevesenet for å håndtere den akutte situasjonen. Vi må blant annet sikre at de kan kjøpe inn mer legemidler, og at de har penger til gjennomføre alle korona-analysene som nå er helt nødvendige.
- Vi foreslår å endre permitteringsregelverket slik at bedriftene får redusert kostnadene sine i en vanskelig økonomisk situasjon. Dette vil vi gjøre gjennom å korte ned perioden arbeidsgivere betaler lønn for sine ansatte ved permittering. Da vil bedrifter få bedre likviditet, og vi kan unngå oppsigelser.
- Vi åpner for at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år. Det vil hjelpe bedrifter som i dag er rammet av at kundene svikter, for eksempel i reiseliv. Da blir lettere å få kortsiktige lån i bankene i en overgangsperiode. Dette er et målrettet tiltak for at sunne og gode bedrifter ikke går konkurs, selv om de blir hardt rammet akkurat nå.
- Formuesskatten er en skatt som må betales av eiere selv om bedriften går med underskudd. Vi foreslår at eiere av bedrifter som går med underskudd skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt. Da vil bedrifter med underskudd kunne slippe å betale utbytte til eiere for å dekke formuesskatt.
- Vi vil også se hva vi kan gjøre for å bistå flybransjen, som er svært hardt rammet. Vi jobber fortsatt med konkretiseringen av tiltak som kan avhjelpe situasjonen.
- I en periode med lavere aktivitet kan det være rom for økt satsing på bedriftsintern opplæring eventuelt andre kompetansehevende tiltak. Dette vil komme den enkelte og bedriftene til gode på litt lengre sikt. Vi vurder nå hvordan dette kan innrettes.
Forslagene vi vil legge frem på fredag, er målrettede og vil virke raskt. Det kan også bli nødvendig med ytterligere tiltak. Vi forbereder oss for det, og kommer tilbake med nye virkemidler i løpet av våren dersom det blir nødvendig. Det gjelder særlig ytterligere tiltak for bransjer som er hardt rammet, som fly- og reiselivsnæringen. Sykehusene og kommunehelsetjenesten vil få mer midler dersom krisen blir langvarig og ressurskrevende. Videre vurderer vi bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien, dersom dette blir nødvendig. Vi må motvirke at denne krisen får langvarige konsekvenser for norske bedrifters lønnsomhet. Felles for tiltakene er at de skal være målrettede, kunne ha rask effekt, og være avgrenset i tid.