Skriftlig spørsmål fra Bengt Fasteraune (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1221 (2019-2020)
Innlevert: 11.03.2020
Sendt: 12.03.2020
Besvart: 18.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bengt Fasteraune (Sp)

Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Vil statsråden vurdere om lovverket kan endres slik at Vegtrafikklovens § 11 også gjelder for kjøretøy som disponeres av hjemmetjenesten?

Begrunnelse

Hjemmetjenesten er ute på mange forskjellige oppdrag i løpet av en arbeidsdag. Det kan være alt fra å stelle brukere/pasienter til og bare utføre tilsyn, men noen ganger så oppstår det mer alvorlige hendelser og episoder. Det kan være situasjoner med fall som medfører brudd, det kan være hjerteinfarkt, hjerneslag, eller andre alvorlige situasjoner hvor det står om liv og død. I situasjoner som
hjerteinfarkt og hjerneslag så teller hvert eneste sekund for livet og livskvaliteten videre for brukeren.
Da er det uheldig hvis hjemmetjenesten må bruke tid på å finne en ledig p-plass i nærheten.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: eg har forståelse for at det kan oppstå akutte situasjoner der eksempelvis ansatte i hjemmetjenesten kan ha behov for å parkere raskt. Det finnes imidlertid regler som er ment å ivareta slike situasjoner, også for de som ikke er omfattet av det nevnte unntaket i vegtrafikkloven. Det er ikke nødvendig å endre vegtrafikkloven for å løse utfordringene nevnt i spørsmålet.

Enhver bilfører som på grunn av en reell eller potensiell nød- eller akuttsituasjon må parkere ulovlig, og som blir ilagt en sanksjon som et resultat av dette, skal som utgangspunkt få frafalt denne i klageomgang. Denne forståelsen følger blant annet av prinsippet om nødrett som er fastsatt i straffeloven § 17. Parkeringsklagenemnda har også behandlet en rekke saker som omhandler ulike akutte tilfeller, hvor det ville vært urimelig å opprettholde ileggelsen, jf. parkeringsforskriften § 52 første ledd annet punktum.

Hensikten med unntaket i vegtrafikkloven § 11 er primært å legge til rette for uniformerte utrykningskjøretøy under uttrykning. Dette betyr at regelen i utgangspunktet er forbeholdt nødetatene som ansees å ha størst behov, slik at de raskt og uhindret skal komme frem der det er høyst nødvendig. Det er jo også i utgangspunktet nettopp nødetatene som skal ivareta akutte og alvorlige tilfeller som omtalt i spørsmålet. Slike nødvendige og potensielt livstruende hasteoppdrag bør i tillegg utføres av kvalifisert helsepersonell med både utrykningskompetanse og tilgang til utrykningskjøretøy for å ivareta både helse og trafikksikkerhet.

Jeg vil også nevne at også fører av utrykningskjøretøy må gjøre en konkret vurdering av behovet sett i forhold til overtredelsen i hvert enkelt tilfelle. Vegtrafikkloven § 3 om de grunnleggende regler for ferdsel i trafikk vil alltid gjelde. Dette håndheves strengt og vil naturligvis stille svært store krav til fører.

Det bør ikke være særlig tvil om hvilke kjøretøy unntaket gjelder for, verken for publikum eller de som håndhever reglene. Dersom adgangen til å fravike regelverket ble generelt utvidet til også å gjelde ordinære kjøretøy, vil det for eksempel bli vanskelig for håndhevingspersonell å bedømme konkrete feilparkeringer.

For ordens skyld vil jeg påpeke at heller ikke politi, ambulanse eller brannbiler kan parkere hvor de ønsker med grunnlag i regelen. Unntaket gjelder bare under reell uttrykning og ikke ved vanlig tjeneste. Som et sammenlignende eksempel vil heller ikke leger som kjører lege-vakttjeneste eller lignende ha noen generell adgang til å fravike skilt- og parkeringsbestemmelsene. Det er åpenbare trafikksikkerhetshensyn som ligger til grunn for disse reglene som eksempelvis sterkt begrenser adgangen til å bruke og parkere på arealer som er forbeholdt andre sårbare trafikantgrupper.