Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1596 (2019-2020)
Innlevert: 11.05.2020
Sendt: 12.05.2020
Besvart: 20.05.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Deler statsråden oppfatninga til stortingsrepresentantane Helge Orten (H) og Solveig Schytz (V) om at framlegget regjeringa har til ny domstolstruktur inneber at ein rettstad utan sorenskrivar framleis er ein tingrett?

Begrunnelse

9. mai skreiv stortingsrepresentantane Helge Orten (H) og Solveig Schytz (V) dette i Romsdals Budstikke, i innlegget «Tinghus, rettssikkerhet og kompetansearbeidsplasser».

«Jenny Klinge skriver i sitt innlegg i Romsdals Budstikke 4.mai at tingrettene i Molde, Kristiansund og Volda nå vil bli avdelingskontor under tingretten i Ålesund. Det er ikke riktig.»

I eit innlegg av Torstein Frantzen og Per Jordal, som er lagdommere i Gulating lagmannsrett, i Nationen 3. mai, skriv dei dette:

«Regjeringen foreslår å legge ned to tredeler av landets tingretter, men å opprettholde alle de bemannede rettsstedene i dagens tingrettsstruktur. Samtidig foreslås det at minimumsbemanningen på hvert rettssted skal være én ansatt. Med sitt alternative forslag har regjeringen dermed åpnet opp for et spill om arbeidsplassene i to tredeler av landets domstoler. Regjeringen har i praksis valgt Domstolkommisjonens sentraliseringsforslag.
Regjeringen vil legge ned to tredeler av landets tingretter. Det betyr at av de 92 førsteinstansdomstolene vi hadde i 2001, vil kun 22 være tilbake dersom forslaget gjennomføres. Forslaget innebærer et farvel til en 400 år lang tradisjon med desentralisert domstolstruktur, med lokale domstoler styrt av lokale og selvstendige sorenskrivere. Det betyr at langstrakte Norge, som er et av Europas tynnest befolkede land, vil få et av Europas mest sentraliserte domstolvesen.»

Eg lurer på om statsråden meiner at desse to dommarane og eg sjølv tek feil når vi påstår at ein bemanna rettsstad utan sorenskrivar ikkje lenger vil vera ein tingrett, viss dei endringane i domstolstrukturen som regjeringa har gjort framlegg blir gjennomførte.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Et rettssted er ikke det samme som en tingrett, hverken i dagens domstolstruktur eller etter departementets forslag til ny struktur. En tingrett er en organisatorisk enhet som dekker et fastsatt geografisk område, betegnet som rettskrets. Et rettssted er et sted hvor tingretten holder til. I dagens struktur har de fleste tingretter ett rettssted hvor tinghuset ligger, mens noen tingretter har flere rettssteder, slik som Sogn og Fjordane tingrett. I strukturen departementet har foreslått, og som nå er på høring, vil de fleste rettskretsene utvides, altså at en tingrett skal dekke et større geografisk virkeområde, og ha flere rettssteder, på samme måte som i Sogn og Fjordane-modellen. Lederen av tingretten, sorenskriveren, er leder for dommerne og de øvrige ansatte på samtlige rettststeder.
Etter departementets forslag vil tingrettene fortsatt holde til på samtlige steder hvor det er rettssteder i dag, og sakene vil som utgangspunkt bli behandlet på det rettsstedet hvor de geografisk hører hjemme. Samtidig vil tingrettene bli mer fleksible, fordi dommerne vil kunne behandle saker ved alle rettsstedene i den nye utvidede rettskretsen. Saker vil også kunne gå ved andre rettssteder som hører innunder den samme tingretten, dersom for eksempel hensynet til habilitet eller ressursutnyttelse tilsier det. I motsetning til Domstolkommisjonen har departementet ikke foreslått å fastsette hovedrettssteder. Det innebærer at rettsstedene vil være likestilte dersom departementets forslag gjennomføres.