Svar
Odd Emil Ingebrigtsen: Til spørsmålet om hva regjeringen vil gjøre for å styrke arbeidsplasser i fiskeindustrien, vil jeg minne om at regjeringen i forbindelse med at kvotemeldingen ble lagt fram for Stortinget i juni 2019, også la fram to strategier for henholdsvis helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien og økt verdiskaping av marint restråstoff. Her understreker regjeringen at den ønsker lønn-somme arbeidsplasser i sjømatindustrien. Grunnlaget for helårlige arbeidsplasser må være lønnsomme bedrifter. Forutsetning for helårlige arbeidsplasser og økt bearbeiding i Norge er bedre konkurransekraft, tilgang på råstoff, lave produksjonskostnader, i tillegg til god markedsadgang. Det viktigste regjeringen gjør i den forbindelse, er å legge til rette for at de som velger å satse, har gode og stabile rammevilkår. Det innebærer et effektivt skattesystem, satsing på kunnskap, forskning og utvikling av teknologi, god infrastruktur samt ansvarlig finanspolitikk. I tillegg fører vi en offensiv handelspolitikk hvor markedsadgang for norsk sjømat er en viktig prioritet.
Det vil være opp til hver enkelt bedrift å vurdere investeringsmuligheter og sikre lønnsom drift, enten det er i Nordland eller andre steder langs kysten. Vi er alle enige om at økt bearbeiding av sjømat i Norge er ønskelig av flere grunner, men det er viktig å understreke at det er mange faktorer som påvirker om det er lønnsomt å bearbeide mer i Norge. Produksjonskostnader er for eksempel avgjørende for om en driver lønnsomt eller ikke; det samme er stabil tilgang på råstoff. Lønnsnivået i Norge er høyere enn i våre konkurrentland, men ny teknologi/automatisering kan gjøre oss mer konkurransedyktig. Videre er det ikke gitt at markedsprisen på bearbeidet fisk er så mye høyere enn for ubearbeidet fisk at bearbeidingen nødvendigvis er lønnsom.
Vi kan ikke gjøre noe med været, eller med når torsken kommer til Lofoten. Men regjeringen kan bidra til å sikre industrien bedre råstofftilgang gjennom året. Ferskfiskordning og levendelagring er eksempler på dette. Jeg har stor tro på økt, lønnsom bearbeiding og med det flere helårlige arbeidsplasser i Norge. Vi er langt fremme i teknologisk utvikling. Det er et potensielt kjempefortrinn. Nøkkelen ligger i effektivisering, automatisering og maskinell produksjon. Det betyr ikke færre arbeidsplasser, men på sikt antagelig litt annerledes arbeidsplasser enn de på den tradisjonelle sløyelinja.
Representanten henviser i sitt spørsmål til en reportasje i NRK som omhandlet bedriften Primex Norway AS. Bedriften har søkt om å få tildelt, for en begrenset tidsperiode, fire tillatelser til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Formålet var at selskapet skulle kunne drive med prosessering av laks, i tillegg til hvitfisk. I svarbrevet til bedriften skrev jeg bl.a.:
"Det er stor rift om tillatelser til lakseoppdrett da disse representerer store verdier. Tillatelsene tildeles derfor i tildelingsrunder som avholdes annet hvert år i de produksjonsområdene langs kysten der dette er vurdert å være miljømessig forsvarlig. Dette systemet for tildeling omtales gjerne som trafikklyssystemet. En ny runde med tildeling av tillatelseskapasitet vil foretas i august. Hvem som tildeles tillatelseskapasitet avgjøres gjennom en auksjon. Mer informasjon om dette er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets nettsider.
Det er riktig at det finnes ulike typer særtillatelser til lakseoppdrett og som tildeles løpende og uten vederlag, eks. tillatelser til forskning, stamfisk og visning. Formålet med disse ordningene er bl.a. å bidra til utvikling av kunnskap og kompetanse som skal komme akvakulturnæringen til gode. Slike tillatelser kan også dere søke på, om dere har et prosjekt eller konsept som passer inn under disse ordningene. Det er imidlertid ikke aktuell politikk å bruke laksetillatelser til å støtte opp om enkeltbedrifter."
Generelt vil jeg påpeke at dersom man skulle avhjelpe en ulønnsom fiskeindustri, ville det å tildele laksetillatelser være en byråkratisk og tungvint måte å gjøre det på. Jeg nevner i denne sammenheng også at det er mange virksomheter i Norge, det være seg innenfor fiskeri- og havbrukssektoren eller helt andre sektorer, som ville finne det gunstig å få tildelt laksetillatelser for å bidra til økt sysselsetting og verdiskaping i virksomheten. Ettersom staten normalt tar vederlag for tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, og disse tillatelsene omsettes i et etablert annenhåndsmarked, vil en vederlagsfri tildeling til en spesifikk fiskebedrift med det formål å hjelpe denne bedriften kunne bli ansett som subsidie etter ulike internasjonale regelverk.
Når det gjelder spørsmålet om utleie, så regulerer akvakulturloven utleie fra innehaver av tillatelse til en tredjepart. Akvakulturloven § 19 tredje ledd sier at "Utleie av akvakulturtillatelser er ikke tillatt. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet mot utleie." Det fremgår av merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 61 (2004-2005) at:
"Ved vurderingen av om det foreligger et rettsstridig leieforhold skal det legges avgjørende vekt på om innehaver av tillatelse har gitt fra seg den økonomiske og/eller administrative rådighet over driften på en slik måte at vedkommende ikke lenger har den fulle, reelle kontroll og myndighet over produksjonen. Et leieforhold forutsetter normalt et vederlag. Det er imidlertid ikke avgjørende etter bestemmelsen om det betales vederlag. Formålet med forbudet er å sikre at innehavere av akvakulturtillatelser faktisk er den som driver akvakultur. Det er dessuten sentralt at det er innehaver av tillatelsen som er det ansvarlige rettssubjekt etter loven og som fullt ut har det reelle ansvar og kontroll med driften."
Unntaksmuligheten er snever, og blir benyttet i forbindelse med undervisningstillatelser. Undervisningstillatelsene tildeles til f.eks. videregående skoler, som igjen kan få dispensasjon til å leie ut til oppdrettere som har ansvar for driften.
Ordningen som Primex Norway AS skisserte i sin søknad, der tillatelsene skulle driftes av en "operatør", reiser vesentlige spørsmål med hensyn til forbudet om utleie. Jeg påpeker imidlertid at departementet ikke har tatt stilling til om en ordning Primex Norway AS har beskrevet, vil være i strid med forbudet om utleie, og heller ikke om det i et tilfelle som beskrevet ville ha vært hensiktsmessig å gjøre unntak fra forbudet.
Stabil tilgang på råstoff er en kritisk faktor for å lykkes med fiskeindustri på land. Nofima har evaluert ferskfiskordningen og har slått fast at denne fungerer godt. En videreføring av ferskfiskordningen vil derfor være et viktig tiltak for å sikre tilgang av råstoff til fiskeindustrien.