Begrunnelse

I Stortingets muntlige spørretime 27. mai 2020 sa samferdselsministeren i et replikkordskifte om behandlingen av EUs fjerde jernbanepakke blant annet:

«Stortinget vil kunne behandle sakene uavhengig av kva konklusjon som skulle kome frå lovavdelinga. Den gjeld berre kva slags fleirtal som krevst ved dei ulike føringane. Stortinget har all myndigheit til å ta ei avgjerd same kva lovavdelinga skulle seie, men me legg opp til eit alminneleg fleirtal fordi dette er lite inngripande. Eg har bede om å få ei eiga vurdering frå lovavdelinga. Den kjem sjølvsagt til Stortinget.»

Regjeringen har konkludert med at norsk samtykke til EUs fjerde jernbanepakke kan behandles etter Grunnloven § 26. Vedtak i Stortinget etter Grunnloven § 26 fattes med alminnelig flertall. Grunnloven § 115 gjelder tilslutning til internasjonale sammenslutninger der Norge er medlem, og vedtak etter § 115 fattes med ¾ flertall. Siden EUs fjerde jernbanepakke dreier seg om myndighetsoverføring til organer der Norge ikke er medlem (ERA og EU-domstolen), kan vedtak om samtykke ikke fattes etter Grunnloven § 115 (3/4 flertall). Det virker til å være bred enighet om denne forståelsen. Altså kan samtykke til EUs fjerde jernbanepakke bare behandles etter Grunnloven § 26 med alminnelig flertall.
Likevel sier altså samferdselsministeren at den ventede uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling «gjeld berre kva slags fleirtal som krevst ved dei ulike føringane» og «me legg opp til eit alminnelig fleirtal fordi dette er lite inngripande». Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at samferdselsministeren mener det er mulig å behandle samtykke til EUs fjerde jernbanepakke etter Grunnloven § 115.