Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2359 (2019-2020)
Innlevert: 21.08.2020
Sendt: 21.08.2020
Besvart: 28.08.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Vil samferdselsministeren ta initiativ til å la Flytoget frakte lokale pendlere mellom sine stasjoner i Oslo og Viken, eksempelvis i egne dedikerte vogner, med den intensjon om å gi reisende flere avganger og et bedre kollektivtilbud for å gjøre det mer attraktivt å velge toget?

Begrunnelse

Daglig reiser flere titalls tusen passasjerer med tog mellom Lillestrøm, Oslo, Bærum, Asker og Drammen, og årlig utgjør dette flere millioner påstigninger. Denne linjen trafikkeres av både VY og Flytoget, men sistnevnte har kun lov å frakte passasjerer som reiser til/fra Oslo lufthavn Gardermoen.
Konkurransen mellom VY og Flytoget til Gardermoen har gitt flyplassreisende flere avganger og et bedre kollektivtilbud. Dersom man lar Flytoget også frakte pendlere og passasjerer som ikke skal til flyplassen, eksempelvis ved egne dedikerte vogner for lokale reisende, vil det gi innbyggerne i hovedstadsområdet flere muligheter og et bedre tilbud som kan føre til at flere velger toget.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Et godt, fungerende bo- og arbeidsmarked i Oslo-regionen har høy politisk prioritet. Et kapasitetssterkt og effektivt togtilbud er en viktig forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Transportkapasiteten på reiser inn og ut av Oslo sentrum vil øke med ny rutemodell R2027 – med tiltak som foreslått i Nasjonal transportplan 2018-29 – og flere nye togsett, men kapasitetsøkningen vil ikke være like stor som den forventede veksten i passasjerer. Dette vil føre til fullere tog enn i dag, spesielt inn til og gjennom Oslo i de timene de fleste reiser. Beregningsåret for disse analysene er 2030, men det kan forventes at utfordringene oppstår før dette, og tiltar i omfang fram til kapasiteten økes.
Dette er bakgrunnen for Samferdselsdepartementets bestilling og Jernbanedirektoratets rapport «Integrering av tilbringertjenesten til Oslo lufthavn med det øvrige togtilbudet», som stortingsrepresentanten viser til. Direktoratets anbefaling er på kort sikt, dvs. frem til Flytogets konsesjon utløper i 2028, en delvis integrering ved at Flytoget bes om å utvikle forslag og konsepter for hvordan kapasiteten i deres tog best kan benyttes for å lette trengselen i det øvrige togtilbudet. Eksempler på slike konsepter kan være dedikerte vogner for lokalt reisende, som stortingsrepresentanten er inne på i sitt spørsmål. På mellomlang sikt anbefales det å integrere tilbringertjenesten til Oslo lufthavn med det øvrige togtilbudet. På lang sikt anbefales det å bygge nytt Oslo-nav for jernbanen i tråd med framdriftsplanen skissert i KVU Oslo-navet og NTP 2018-2029.
Selv om direktoratet anbefaler en delvis og full integrering på kort og mellomlang sikt, er rapporten tydelig på dilemmaene: En integrering av flytogtilbudet i øvrig togtrafikk vil på den ene siden gi økt kapasitet, bedre mobilitet for alle reisende og kan være lønnsomt for samfunnet. På den annen side vet vi at de reisende med Flytoget setter stor pris dette tilbudet, noe som er en viktig årsak til at kollektivandelen av reisende til Oslo lufthavn er svært høy. Videre er Flytoget lønnsom, og selve driften gir, i et normalår, et utbytte til staten.
Jernbanedirektoratet gjennomfører nå en tilleggsutredning som skal se nærmere på tiltak som kan gi rom for en forbedring i den totale kapasiteten på reiser inn og ut av Oslo sentrum for alle togbrukere, samtidig som tilbringertjenesten opprettholdes som et eget og tilstrekkelig attraktivt togtilbud. Denne utredningen forventes klar i løpet av september i år.
Flytoget ble opprettet som en dedikert tilbringertjeneste av Stortinget, den gang Oslos hovedflyplass ble lagt til Gardermoen. Det var viktig at Flytoget var det raskeste og mest punktlige toget, som ble skreddersydd de flyreisendes behov. Stortinget sa det bare skulle ta 19 minutter, og at det skulle være en egen Flytogterminal både på Oslo S og Oslo Lufthavn. En analyse utført av Urbanet i 2018, bestilt av Jernbanedirektoratet, slår fast at det er viktig å opprettholde et skreddersydd tilbringertilbud til og fra Oslo Lufthavn. Rapporten advarer mot å integrere tilbringertjenesten og det ordinære rutetilbudet, fordi man da vil få et gjennomsnittstilbud som ikke vil treffe de som velger Flytoget på grunn av høy standard, frekvens og kort reisetid. Konsekvensen vil bli at flere velger bil til flyplassen.
Flytoget opplyser at togene er tilrettelagt for høy hastighet, med trykkabin på samme måte som et fly, og har derfor smalere dører som går opp og igjen saktere enn vanlige pendlertog. Dersom Flytoget for eksempel åpnet bakerste vogn for pendlere mellom Drammen og Skøyen (på Nationaltheatret og Oslo S blir det uansett ofte fullt av flyreisende i rushtid), så vil dette kunne føre til lengre venting på stasjonene, når folk både skal gå av og på toget. Dette vil kunne gi klart dårligere punktlighet for Flytoget. Risikoen for dårligere punktlighet gjør at Flytoget er svært skeptiske til å åpne dørene for samtidig av -og påstigning på alle stasjoner, også om man reserverer en vogn i togsettet for lokal-reisende. Flytoget opplyser at togsettene er doble i dag, og at det dermed ikke er mulig å koble på flere togsett.