Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2418 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 27.08.2020
Besvart: 18.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvor mye har prosessen knyttet til ansettelse av ny leder for NBIM så langt kostet for staten, hva er estimert at den totalt sett vil koste og hvor stor ville kostnadsbesparelsen vært dersom det allerede etter korrespondansen med Finansdepartementet 28. februar 2020 hadde blitt stilt som forutsetning fra Norges Bank at Tangen ikke kunne ha eierskap i AKO Capital og AKO-fondene, i tråd med de forutsetninger som gjelder for den ansettelsesavtale som nå er inngått?

Begrunnelse

I svar på spørsmål nr. 2243 av 12. august 2020, fremkommer det bl.a. følgende fra finansministeren:

«28. februar ble departementet orientert om aktuelle kandidater. Departementet fikk informasjon på et overordnet nivå om at Nicolai Tangen hadde eierskap i AKO-systemet. Departementet fikk ikke opplyst at Tangen hadde forutsatt fortsatt eierskap i AKO, men at han var innforstått med at han ikke kunne opprettholde gjeldende eierskap. Banken informerte også om at den skulle ha ytterligere samtaler med denne kandidaten om blant annet problemstillinger knyttet til hans bosted, formue og skatteforhold.»

Gjennom ansettelsesprosessen og frem til sentralbanksjefen presenterte den reviderte ansettelsesavtalen med Tangen 24. august, har det pågått en omfattende prosess for å forsøke å utarbeide et rammeverk rundt Tangens eierskap i AKO som skulle sørge for at det ikke var eller kunne fremstå å være interessekonflikter mellom NBIM og daglig leders personlige økonomi og eierskap. Videre har Norges Banks representantskap gått grundig inn i prosessen rundt ansettelsen og vurdert om lover, regler og retningslinjer er brutt i ansettelsesprosessen. Dette førte til at representantskapet 11. juni sendte et brev til Stortinget med sin vurdering av prosessen, som deretter ble gjenstand for høring i Stortinget og behandling i finanskomiteen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Finansdepartementet har ikke bedt om anslag over interne kostnader verken for Norges Bank, inkludert representantskapet, eller for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Det er heller ikke gjort beregninger av interne kostnader i Finansdepartementet. Slike beregninger ville være vanskelige å foreta i ettertid, og uansett bli ganske skjønnsmessige.

Norges Banks kostnader til eksterne tjenesteleverandører beløper seg til i underkant av 4,2 millioner kroner, hvorav i underkant av 900 000 kroner sorterer under representantskapet. Banken opplyser at kostnadene knytter seg til både arbeidet med å rekruttere ny leder og arbeidet med å lage et avtalerammeverk for Nicolai Tangen.

Finansdepartementets eksterne kostnader er på 199 375 kroner. Beløpet gjelder den juridiske utredningen av 18. august 2020 fra Arntzen de Besche Advokatfirma AS som jeg samme dag oversendte Stortingets presidentskap.

Representanten spør også om hvor stor kostnadsbesparelsen ville vært dersom det allerede etter korrespondansen med Finansdepartementet 28. februar 2020 hadde blitt stilt som forutsetning fra Norges Bank at Tangen ikke kunne ha eierskap i AKO Capital og AKO-fondene, i tråd med de forutsetninger som gjelder for den ansettelsesavtale som nå er inngått.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at da Finansdepartementet 28. februar ble orientert om aktuelle kandidater, var det ikke avgjort hvilke beslutninger Norges Bank ville fatte – verken hva gjelder valg av kandidat eller vilkår for ansettelsen.

Uavhengig av departementets rettslige handlingsrom knyttet til ansettelse av daglig leder av NBIM, er det viktig at ansvars- og rolledelingen er godt tilpasset både departementets rolle som eier og Norges Bank i rollen som statens kapitalforvalter, og at Norges Bank har et tilstrekkelig rettslig handlingsrom for å kunne finne den lederen hovedstyret mener er best egnet.

Som jeg uttalte i mitt svar 25. august til representanten Hadia Tajik, vil det være svært høye skranker for Finansdepartementet å skulle instruere på en måte som innskrenker bankens handlingsrom. I dette tilfellet måtte jeg også tatt hensyn til at en instruksjon også kunne reist spørsmål om fortsatt tillit til sentralbankledelsen og hovedstyret, og dermed skapt en alvorlig og utilsiktet situasjon. Jeg har derfor ikke grunnlag for å si om denne saken hadde vært håndtert vesentlig annerledes, dersom Lovavdelingens tolkning hadde foreligget tidligere. Dette medfører at jeg også mener at det ikke er grunnlag for å beregne en eventuell kostnadsbesparelse gitt de forutsetningene representanten omtaler.