Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2568 (2019-2020)
Innlevert: 09.09.2020
Sendt: 10.09.2020
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 17.09.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Finner finansministeren det uproblematisk at anmeldere fra finanstilsynet, etter at de har blitt avslørt for brudd på taushetsplikt og lekkasje av sensitiv informasjon, kan tiltre som en del av etterforskningsteamet til Økokrim?

Begrunnelse

Finanstilsynets arbeid er viktig og nødvendig, men det er grunn til å stille spørsmål ved prioriteringene og ressursbruken hva gjelder midler og metoder. Det foreligger eksempler på brudd på taushetsplikt og lekking av sensitiv informasjon før prosessene er fullført og motpart er informert. Prosesser som er egnet til å skape et inntrykk av «forfølgelse» av enkeltpersoner. Imidlertid er det mest kritikkverdige at det foreligger eksempler på at Finanstilsynets anmeldere senere i prosessen har blitt en del av etterforskningsteamet sammen med politi/Økokrim, og dermed blander roller i en pågående etterforskning som bryter med prinsippet om at etterforskningen skal være objektiv. Finanstilsynet er en part og er således ikke objektiv.
Det er for eksempel utenkelig at en privat anmelder kan ta del i etterforskningen slik som Finanstilsynet eller for den saks skyld Skatteetaten.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Spørsmålet er rettet til finansministeren, men er oversendt justis- og beredskapsministeren for besvarelse.
Mitt departement har forelagt spørsmålet for riksadvokaten som har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten.
Riksadvokaten understreker at samarbeid mellom politi og påtalemyndigheten, herunder ØKOKRIM, og de ulike kontrolletatene er viktig både for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette gjelder særlig på kompliserte og spesialiserte forvaltningsområder. I flere år har dette vært regulert gjennom generell avtale mellom riksadvokaten, Politidirektoratet, NAV og Skatteetaten, gjennom samarbeidsinstruks og konkrete avtaler i enkeltsakene. Ved instruks fra riksadvokaten skal samarbeidet med andre kontrolletater skje i henhold til de samme retningslinjer. I alle tilfeller hvor representanter fra et forvaltningsorgan skal delta under etterforskningen, skal det inngås skriftlig avtale om samarbeidet. I avtalen skal det blant annet fremkomme at man som deltaker i etterforskningen er underlagt straffeprosessens regler, herunder det særlige straffeprosessuelle objektivitetskrav.
Samarbeid med representanter fra et forvaltningsorgan i straffesak er godtatt av Høyesterett, og ansettelsesforhold i forvaltningsorganet samtidig som man deltar i etterforskningen, er ikke i seg selv inhabiliserende. Den ansatte fra forvaltningen er imidlertid, som deltaker i etterforskningsgruppen, underlagt de samme habilitetskrav som ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Foreligger det «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes partiskhet, vil vedkommende være inhabil og kan dermed ikke delta i etterforskningen, jf. straffeprosessloven § 60 første ledd annet punktum.
Hvilken form samarbeidet mellom Finanstilsynet og ØKOKRIM skal ha, vurderes fra sak til sak. Riksadvokaten oppgir at samarbeid i form av at personell avgis fra Finanstilsynet for å inngå i ØKOKRIMs etterforskningsteam, er begrenset, og at ØKOKRIM har fått slik bistand fra Finanstilsynet i tre saker de siste fem år.
På bakgrunn av ovennevnte legger jeg til grunn at praktiseringen av habilitet hvor representanter fra et forvaltningsorgan deltar i etterforskningen, håndteres forsvarlig av påtalemyndigheten.