Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:59 (2020-2021)
Innlevert: 06.10.2020
Sendt: 07.10.2020
Besvart: 19.10.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Næringslivsavisen Rosenkilden i Stavanger hadde i forrige utgave en oversikt som viste at fylkesmannen i Rogaland har fremmet 400 innsigelser og klager i saker som behandles av folkevalgte.
Mener statsråden at fylkesmannen i Rogaland på en god måte ivaretar oppfordringen daværende kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sendte fylkesmennene i september 2019 om å ta sterkere hensyn til lokaldemokratiet i plansaker og utvise «stor varsomhet» med å overprøve politiske skjønn i lokale forhold?

Begrunnelse

Sakset fra Rosenkilden:

"Bare i løpet av de siste tre årene har Fylkesmannen i Rogaland fremmet flere hundre innsigelser og klager i saker som er behandlet i lokale politiske organer. Det viser en kartlegging Rosenkilden har foretatt.
Totalt dreier det seg om 98 klager på kommunale dispensasjoner, og innsigelse i 89 reguleringsplaner hvor det kan ligge flere innsigelser i hver plan. I tillegg har Fylkesmannen reist innsigelser mot en rekke kommuneplaner og delplaner. Rosenkildens gjennomgang av disse viser om lag 150 innsigelser mot alt fra konkrete planer om bygging av boliger, hytter, kaiområder, næringsetablering, veier, vassdrag og så videre. Totalt dreier det seg om nær 400 enkeltstående forhold der Fylkesmannen har fremmet innsigelse eller klage de siste tre årene.
I løpet av denne perioden har 11 saker fått sin endelige avgjørelse i departementet. Fylkesmannen i Rogaland har ikke har fått fullt medhold i noen av dem, men delvis i tre. Et stort antall saker er oversendt for avgjørelse ved et annet fylkesmannskontor gjennom bruk av ordningen med settefylkesmann.
Saksbehandlingen tar lang tid, koster mye penger og skaper ikke minst frustrasjon både blant lokale politikere, næringsdrivende og andre involverte."

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Brevet fra daværende kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland fra september 2019 er en påminnelse om det denne regjeringen hele tiden har sagt om viktigheten av å vektlegge det lokale selvstyret og ta hensynet til det lokalpolitiske skjønnet. Dette gjelder også når fylkesmennene og andre statlige sektormyndigheter behandler kommunale arealplaner og dispensasjonssaker.
Samtidig står det i brevet at fylkesmennene må vurdere innsigelse når nasjonale og vesentlige regionale hensyn blir tilsidesatt. Fylkesmennene er satt til å ivareta nasjonale interesser på vegne av flere departementer, herunder Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkesmennene har også et særskilt ansvar for å påse at hensynet til rettssikkerhet blir ivaretatt i planprosessene og i vedtatte arealplaner.
Jeg har forståelse for at balansen mellom nasjonale og lokale hensyn i mange saker kan innebære krevende avveininger. Under denne regjeringen er dette blitt forsøkt tydeliggjort gjennom bedre veiledning, blant annet knyttet til miljø og jordvern.
Det er behov for å klargjøre hva det lokalpolitiske skjønnet innebærer, og hvor langt det strekker seg. Spesielt har det vært mange konflikter knyttet til adgangen til å gi dispensjon fra vedtatte planer. Det er derfor regjeringen nå foreslår å endre dispensasjonsreglene i plan- og bygningsloven. Forslaget som har vært på høring, innebærer at kommunene skal få større handlingsrom i dispensasjonssaker, så lenge de holder seg innenfor nasjonalt og regionalt rammeverk. I forslaget til endring av dispensasjonsbestemmelsene foreslås det at interesseavveiningen av fordeler og ulemper skal være undergitt kommunens frie skjønn, der fylkesmannen etter forvaltningsloven er pålagt å legge stor vekt på det lokale selvstyret. I tillegg foreslås det å fjerne vilkåret om at fordelene må være klart større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Begge disse endringene vil gi økt handlingsrom for kommunene. Jeg mener det er grunn til å tro at forslaget til endrete dispensasjonsbestemmelser vil føre til færre klager fra fylkesmennene, og dermed også færre settefylkesmannssaker.
Fylkesmannen i Rogaland oppgir at de har fremmet innsigelse til 89 reguleringsplaner og 19 kommuneplaner//kommunedelplaner de siste tre årene. I samme periode er mindre enn ti saker hvor Fylkesmannen i Rogaland har hatt innsigelse, avgjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, altså bare en liten andel. Dette viser at de fleste saker løses gjennom dialog i lokale prosesser, slik det også gjøres i resten av landet.
Når det gjelder klage på dispensasjoner fra arealplan, har fylkesmannen i samme periode klaget på litt over 100 dispensasjoner fra kommunale planer. I 2019 mottok fylkesmannen over 700 dispensasjonssaker, og klaget på 25 av disse. De fleste klagene er fremmet for å ivareta jordverninteresser, men en god del gjelder også bygging i strandsonen. Ut fra temaene som er oppgitt, og andel dispensasjoner som er påklaget, kan jeg ikke se at det sammenliknet med andre fylkesmenn, er grunnlag for å hevde at Fylkesmannen i Rogaland følger opp regjeringens signaler på vesentlig annen måte enn andre fylkesmenn.