Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:809 (2020-2021)
Innlevert: 18.12.2020
Sendt: 21.12.2020
Besvart: 08.01.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Restriksjoner på den kurdiske lederen Abdullah Öcalan og andre innsatte i Tyrkias Imrali-fengsel er ikke akseptable, sier Europarådets anti-torturkomité (CPT). CPT oppfordrer til at Öcalan, som soner en livstidsdom, får mer ekstern kontakt og mindre isolasjon i sin rapport.
Vil utenriksministeren i sin dialog med tyrkiske myndigheter fremholde at Ocalan og andre fangers rettigheter må ivaretas?

Begrunnelse

Europarådets anti-torturkomité (CPT) sier forholdene har ikke forbedret seg siden sist besøk til Imrali i 2016. CPT oppfordrer til at Öcalan, som soner en livstidsdom, får mer ekstern kontakt og mindre isolasjon i sin rapport. Samtidig har flere intarnasjonale organer og organiasjoner påpekt tyrkiske myndigheters menneskerettighetsbrudd når det gjelder politiske fanger. Dette påvirket i stor grad mulighetene for en fredelig løsning på konflikten mellom tyrkiske myndigheter og den kurdiske delen av befolkningen.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia er bekymringsfull. Tyrkia er, som medlem av Europarådet, forpliktet til å respektere Den europeiske menneskerettskonvensjonen og grunnleggende demokratiske og rettsstatlige prinsipper. Vi har fra vår side uttrykt en sterk forventning om at Tyrkia oppfyller sine internasjonale forpliktelser på dette området, blant annet under mitt møte med Tyrkias utenriksminister i Oslo i august 2019. Under Tyrkias landhøring i FNs Menneskerettighetsråd i 2020, ga Norge også tydelige anbefalinger til tyrkiske myndigheter om å forbedre menneskerettighetssituasjonen i landet. Dette inkluderte en klar oppfordring om å styrke rettsvesenets uavhengighet og å sikre en rettsorden i henhold til Tyrkias internasjonale forpliktelser og standarder.

Europarådet følger situasjonen i Tyrkia tett og behandler den i flere av sine organer, herunder Den europeiske komiteen for forebygging av tortur (CPT). Under sitt ad hoc besøk til Tyrkia 6. - 17. mai 2019 besøkte CPT bl.a. Imrali-fengselet og hadde samtaler med Abdullah Öcalan og de tre andre fangene som soner livstidsdommer der. Sist gang CPT besøkte dette fengselet var i 2016. CPTs rapport fra besøket til Tyrkia i 2019 ble offentliggjort av tyrkiske myndigheter. Dette vurderes som positivt, selv om rapporten først ble offentliggjort 5. august 2020.

CPT karakteriserer tiltakene iverksatt av tyrkiske myndigheter når det gjelder Imrali-fengselet siden mai 2019 som et betydelig skritt i riktig retning, men at mye mer må til for at situasjonen for de innsatte skal være akseptabel. Særlig gjelder dette regelmessige besøk av advokat og familie, i tillegg til medfangers kontakt med hverandre under lufting og andre aktiviteter. CPT oppfordrer også tyrkiske myndigheter på det sterkeste til å foreta en full gjennomgang av regelverket knyttet til det daglige regimet for innsatte som soner livstidsdommer.

Regjeringen har styrket støtten til sivilt samfunn i Tyrkia i takt med den forverrede menneskerettighetssituasjonen. I 2018 ble det gitt 11,5 millioner kroner til organisasjoner i Tyrkia som arbeider med menneskerettigheter. I 2020 økte denne støtten til 23 millioner. Disse midlene går til å støtte menneskerettighetsorganisasjoner i Tyrkia og prosjekter innen ytringsfrihet, pressefrihet, tros- og livssynsfrihet, arbeid mot tortur, kvinners rettigheter, likestilling, LHBTI, og rapportering på MR-situasjonen i landet. Norge har også gitt støtte til organisasjoner som arbeider for å forbedre situasjonen i tyrkiske fengsler og sørge for at de innsatte blir behandlet i tråd med internasjonale krav og forpliktelser.

Regjeringen vil fortsette å oppfordre Tyrkia til å respektere Den europeiske menneskerettskonvensjonen og grunnleggende demokratiske og rettsstatlige prinsipper. For regjeringen er det viktig at Öcalan og andre fangers rettigheter ivaretas og Norge vil fortsette å stille spørsmål rundt menneskerettighetssituasjonen i landet.