Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1006 (2020-2021) Innlevert: 20.01.2021 Sendt: 20.01.2021 Besvart: 25.01.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen
Solfrid Lerbrekk (SV): Som registrert arbeidssøker på Nav må man fylle ut meldekort hver 14. dag. Trekk for arbeid gjøres ved første utbetaling av ytelse. Arbeidsgiver utbetaler lønn til vikarer etterskuddsvis, ofte opptil 2 måneder i etterkant av utført arbeid. Denne situasjonen gjør det uforutsigbart for ansatte som ønsker å ta på seg vakter.Vil statsråden vurdere å endre reglene for trekk i stønad, slik at dette kan samsvare med tid for lønnsutbetaling og dermed gjøre det enklere, mer forutsigbart og mer motiverende å jobbe?
Torbjørn Røe Isaksen: Formålet med dagpengeordningen er å kompensere det inntektstapet som oppstår som følge av at arbeidstiden har blitt redusert, samtidig som at stønadsmottakeren skal søke arbeid og være disponibel for arbeidsmarkedet. Et sentralt vilkår for rett til dagpenger er derfor at man må være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5. For å anses som reell arbeidssøker må man som hovedregel være i stand til og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Dette innebærer et krav om at stønadsmottaker må være disponibel for arbeidsmarkedet.Dagpengemottakere som tar arbeid får avkortet dagpengeutbetalingen mot alle arbeidede timer, både i lønnet og i ulønnet arbeid. Dagpengene avkortes time for time mot tidligere ("vanlig") arbeidstid. Arbeider man mer enn 50 prosent av tidligere arbeidstid i en meldeperiode (14 dager), faller ytelsen helt bort i denne perioden, jf. folketrygdloven § 4-13 andre ledd. At dagpengene avkortes på bakgrunn av arbeidede timer, har en sammenheng med at ytelsen skal kompensere for inntektstap som følger av at arbeidstiden er redusert. Dessuten følger det også av forutsetningen om å være reell arbeidssøker, det vil si fullt ut disponibel for arbeidsmarkedet, at enhver aktivitet som innebærer at denne forutsetningen ikke er oppfylt, skal føre til avkortning av dagpengene. Derfor fører også ulønnet arbeid til at dagpengeutbetalingen reduseres. En konsekvens av at dagpengene avkortes mot arbeidstimer og ikke mot inntekt, er at dagpengene vil reduseres på det tidspunktet arbeidet blir utført, og ikke på det tidspunktet man mottar lønn for det aktuelle arbeidet. Jeg er kjent med at prinsippet om at dagpengene avkortes mot arbeidet tid, kan slå uheldig ut. Blant annet pekte Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe i sin rapport NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting, på at det kan være grunn til å se nærmere på avkortningsreglene i dagpengeordningen. Selv om det på lenger sikt alltid vil lønne seg å ta arbeid fremfor å gå arbeidsledig, er det lite hensiktsmessig å ha avkortningsregler som på kort sikt gjør det ulønnsomt å ta jobb. Det pågår derfor for tiden et arbeid med å vurdere alternativer til dagens avkortningsregler. Om dette vil resultere i større eller mindre regelverksendringer, og når det eventuelt ville kunne være mulig å legge frem lovforslag knyttet til dette, er det derfor foreløpig for tidlig å si noe om.