Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1477 (2020-2021)
Innlevert: 02.03.2021
Sendt: 03.03.2021
Besvart: 09.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): FN-konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er ikke inkorporert i norsk lov.
Kan konvensjonen håndheves av norske domstoler?

Begrunnelse

Da Stortinget ratifiserte konvensjonen, så forpliktet Norge seg på å etterleve konvensjonen. Mye er blitt sagt om konvensjonens forpliktelser. Fra KS er det flere ganger hevdet at konvensjonen kun forplikter staten, ikke kommunene.
I regjeringens høringsnotat «Forslag til lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet». Kan en på side 9 lese om CRPD:
«Konvensjonen er ikke inkorporert i norsk rett, og rettighetene kan derfor ikke håndheves for norske domstoler.»
Det er viktig å få klarlagt de juridiske, pedagogiske og praktiske konsekvenser av å ikke inkorporere CRPD i norsk lov. Det kan være vanskelig å se at forpliktelser som ikke kan håndheves av norske domstoler, kan forstås som spesielt forpliktende forpliktelser.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Norge er forpliktet til å følge CRPD, uavhengig av gjennomføringsmåte. CRPD er gjennomført i norsk rett ved gjennomføringslovgivning (transformasjon). I forkant av at konvensjonen ble ratifisert i 2013, ble det vedtatt endringer i vergemålslovgivningen og i annen lovgivning for å bringe norsk rett i overensstemmelse med CRPD. Denne gjennomføringsmåten medfører at CRPD ikke gjelder direkte som norsk lov, i motsetning til konvensjoner som er gjort til del av norsk rett gjennom inkorporasjon i menneskerettsloven eller i annen lovgivning. CRPD er likevel en sentral rettskilde i saker for norske domstoler. Presumsjonsprinsippet innebærer at norsk rett forutsettes å stemme overens med Norges folkerettslige forpliktelser. Det betyr at domstolene så vidt mulig skal tolke nasjonale regler slik at det ikke oppstår konflikt med folkerettslige forpliktelser, inkludert CRPD.

Eksempler fra rettspraksis viser at norske domstoler bruker CRPD som rettskilde. Høyesteretts ankeutvalgs dom 27. august 2019 (HR-2019-1637-U) gjaldt gyldigheten av en kommunes oppsigelse av en husleieavtale med tre personer med nedsatt funksjonsevne. Ankeutvalget kom til at lagmannsrettens dom måtte oppheves, blant annet under henvisning til at det var uheldig at lagmannsretten ikke uttrykkelig hadde drøftet en anførsel om brudd på CRPD artikkel 19. Andre eksempler er Borgarting lagmannsretts dom 30. oktober 2018 (LB-2018-64831-2) og Høyesteretts dom 16. juni 2016 (HR-2016-1286-A). Eksemplene viser at det at CRPD ikke kan anvendes direkte som norsk lov, på ingen måte er ensbetydende med at domstolene ikke benytter CRPD som rettskilde.

Jeg vil også nevne at CRPD i stor grad inneholder rettigheter som allerede følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Disse rettighetene gjelder for alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. SP og ØSK er gjort til norsk lov ved menneskerettsloven, og de parallelle rettighetene til CRPD i disse konvensjonene kan dermed påberopes direkte som norsk lov for domstolene.