Svar
Jan Tore Sanner: Regjeringen har fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Gjennom fjoråret ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kroner, og utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn den var fra 2019 til 2020. For 2021 er det bevilget om lag 71 mrd. kroner i økonomiske tiltak.
De fleste tiltakene for å kompensere bedrifter for lav omsetning og sikre inntektene til privatpersoner er videreført inn i 2021. Blant annet er kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall, lånegarantiordningen og utvidelsene av utsettelsesordningen for skatte- og avgiftsinnbetalinger forlenget til 30. juni. I tillegg er permitteringsperioden forlenget til 1. oktober, og ordningene under kulturdepartementet for kultur, idrett og frivillighet er forlenget til 1. september.
I det siste har smitten i samfunnet økt, både nasjonalt og i flere regioner og enkelte kommuner. Etter råd fra Helsedirektoratet og FHI innførte regjeringen strengere nasjonale smitteverntiltak, herunder skjenkestopp i hele landet, fra og med 25. mars. I tiden frem mot sommeren vil det trolig også være ulike grader av smitte og smitteverntiltak, både nasjonalt og regionalt.
I Prop. 79 S (2020-2021) presenterte regjeringen tre ulike scenarioer for smitteutviklingen gjennom 2021: Et optimistisk scenario, et mellom-scenario og et pessimistisk scenario. Scenarioene illustrerte at det er stor usikkerhet om forløpet for smitte, smitteverntiltak og for norsk økonomi gjennom året. Det har derfor vært viktig for regjeringen at de økonomiske tiltakene tar hensyn til denne usikkerheten. Flere av de innførte krisetiltakene virker slik at omfanget av støtte automatisk tilpasses behovene og aktiviteten i økonomien. Tiltakene vil derfor både ta høyde for perioder med nedstenginger og strenge smitteverntiltak og perioder med en mer positiv utvikling med lettelser i smitteverntiltak og økt aktivitet. For eksempel vil utbetalingene fra kompensasjonsordningen øke dersom flere bedrifter rammes av nedstengning, og den vil automatisk gi mest støtte til de næringene som rammes hardest og opplever størst omsetningsfall. Det er så langt utbetalt om lag 9 mrd. kroner i kompensasjon til virksomheter under de to kompensasjonsordningene, under Skatteetaten frem til august i fjor, og deretter under Brønnøysundregistrene.
I mars trådte en ny lønnsstøtteordning i kraft. Ordningen har som formål at flere kommer raskere tilbake i jobb fremfor å være permittert, og gir opptil 25 000 kroner i måneden per ansatt som tas tilbake fra permittering. De bedriftene som har størst omsetningsfall, får høyest støttebeløp per ansatt som tas tilbake i jobb. Ordningen er fleksibel, slik at arbeidsgivere ikke mister allerede opptjent eller fremtidig støtte dersom de er nødt til å permittere medarbeidere på ny som følge av nye, midlertidige nedstenginger. Lønnsstøtteordningen gjelder for perioden 15. mars til 30. juni, men regjeringen vil i løpet av april gjøre en vurdering, sammen med partene i arbeidslivet, om det er behov for forlengning og eventuelle justeringer i ordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette.
Regjeringen har også bevilget 1,75 mrd. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen. 1 mrd. kroner er allerede utbetalt. Spørsmålet er forelagt kommunal- og moderniseringsministeren som uttaler følgene:
«De resterende midlene på 750 millioner kroner til kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter vil bli fordelt etter påske. Det er naturlig å vente til over påske fordi vi da har et bedre bilde av hvilke kommuner som er hardest rammet. Vi vil også trekke på erfaringer fra den første fordelingen, samt vurdere en mer målrettet fordeling i lys av smitteverntiltakene som er gjennomført siden første fordeling. Siden Stortinget allerede har bevilget midlene, vil utbetalingen til kommunene kunne gjennomføres svært raskt.»
I lys av de sterke tiltakene som ble innført fra 25. mars, vil vi i revidert nasjonalbudsjett ytterligere øke disse midlene med 500 millioner kroner. Totalt har vi da bevilget 2,25 milliarder kroner til kommunene slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak.
Regjeringen følger situasjonen nøye. Helt siden mars i fjor da pandemien brøt ut har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Vi vil sørge for at det er økonomiske tiltak så lenge det er strenge smitteverntiltak for å legge til rette for at Norge skal komme godt ut av krisen. I Prop. 79 S (2020-2021) uttalte regjeringen at strategien for veien ut av krisen er å skape mer og inkludere flere. Strategien innebærer å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det er mulig. Strategien handler om få folk tilbake i jobb, satse på kompetanse og grønn vekst, sikre flere bein å stå på, inkludere flere og bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Strategien vil både ta oss ut av krisen og være et steg på veien mot å løse de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor.