Begrunnelse

Gjennom Prüm-samarbeidet vil informasjonsutvekslingen mellom norsk politi og andre staters politimyndighet gjøres betydelig mer effektiv ved at det kan gjennomføres automatiske søk i opplysninger fra andre staters registre. Når norsk politi slipper å vente flere dager eller uker på å få sjekket biometriske data, vil dette kunne være avgjørende tidsbesparelser for oppklaring av saker med utenlandske statsborgere på norsk jord.
Aftenposten avslørte allerede 31. april 2019 at arbeidet med det viktige samarbeidet kjent som Prüm-avtalen var kraftig forsinket og at budsjettet har sprukket med flere hundre millioner kroner. Politiforum har senere laget en rekke saker om den samme tematikken. Problemene knyttet til arbeidet i Politidirektoratet med oppfølging av Prüm-avtalen, og forsinkelser og problemer med prosjektet som kalles «Omnia» er trukket frem. Senest i Politiforums utgave i mars 2020, under tittelen «Bråstopp for prestisjeprosjekt», hvor vi kan lese følgende i ingressen s.27:

«Mot de faglige rådene fra Kripos, Politiets IKT-tjenester og leverandøren Palantir, besluttet Politidirektoratet å avslutte 100-millionersprosjektet Omnia».

Det fremstår svært spesielt at tidligere justisminister Anders Anundsen mente dagen i mai 2016 hvor Stortinget godkjente Prüm-avtalen var en

«stor dag for kampen mot organisert og alvorlig kriminalitet og terror».

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sa senest i mars i fjor at:

«Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet arbeider for å sikre at alle nødvendige steg blir tatt for at Prüm-avtalen kan tre i kraft.»

Nå snart 5 år etter at avtalen ble underskrevet, er det fortsatt usikkerhet om vi i Norge fremdeles er på akkurat samme sted som i 2016, hvor norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle.