Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1725 (2020-2021)
Innlevert: 19.03.2021
Sendt: 22.03.2021
Besvart: 07.04.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): En SSB-rapport fra 2020 viser hvordan den reelle inntektsulikheten i Norge er mye større enn offisiell statistikk viser når man inkluderer tilbakeholdte inntekter fra selskaper som rike personer eier. Inntektsandelen til den rikeste 1 pst. måles på denne måten til 20 pst. av all markedsinntekt i 2018.
Mener statsråden at denne måten å måle ulikhet på gir et bedre bilde av den reelle inntektsulikheten i Norge, og er han bekymret for at Norge ser ut til å nærme seg nivået på inntektsulikhet i USA?

Begrunnelse

SSB-rapporten «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser» fra september 2020 presenterer et svært annet bilde av inntektsulikheten i Norge de siste 20 årene enn den offisielle statistikken, og beregner at de aller rikeste betaler en vesentlig lavere skattesats på sine inntekter enn folk flest.
Forskerne inkluderer tilbakeholdte eierinntekter i selskaper som eies av de rikeste 1 pst., og finner at inntektsandelen av all markedsinntekt til denne gruppen i realiteten var på 20 pst. i 2018, mer enn dobbelt så mye som den ordinære statistikken viser. Inntektsandelen for de rikeste 0,1 pst. blir med denne metoden seks ganger så høy. Rapporten finner at ulikheten målt ved Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt både ligger på et mye høyere nivå, og at den økte med 35 pst. mellom 2001-2018, mens offisiell statistikk bare viser en økning på 9 pst. over samme periode.
Rolf Aaberge, en av forskerne bak rapporten, kommenterer i en sak på NRKs nettsider 5. mars 2021 at «man må til USA for å finne noe lignende».

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Departementet benytter den offisielle inntekts- og formuesstatistikken som grunnlag for sine beskrivelser av fordeling og ulikhet. Inntektsstatistikken er utarbeidet på bakgrunn av skattemeldingen, men fanger også opp enkelte skattefrie ytelser. Det er imidlertid flere inntektstyper som gir grunnlag for konsum som ikke omfattes av inntektsstatistikken. Det gjelder for eksempel verdien av å eie egen bolig, og verdien av offentlige tjenester som husholdningene mottar. Det er anslått at Gini-koeffisienten i 2012 ville vært redusert fra 22,1 til 17,5 dersom verdien av offentlige tjenester var regnet med. Inntektsstatistikken inkluderer heller ikke urealiserte gevinster eller tap på verdipapirer. Departementet har belyst inntektsstatistikkens begrensninger blant annet i Perspektivmeldingen 2021 (Meld. St. 14 (2020-2021)), Nasjonalbudsjettet 2021 (Meld. St. 1 (2020-2021)) og Skatter, avgifter og toll (Prop. 1 LS (2020-2021)).
Jeg mener det er viktig med forskning som kan belyse ulike sider ved ulikhet og fordeling. SSB-rapporten Ulikheten betydelig større enn statistikken viser er faglig interessant ved at den problematiserer betydningen av tilbakeholdt overskudd i selskapet. Studien viser at inntektsulikheten beveger seg noe mer fra ett år til et annet, dersom man legger til grunn et inntektsbegrep som også omfatter tilbakeholdt overskudd i selskap. Studien viser at også med et slikt inntektsbegrep var ulikheten betydelig høyere i 2006 og 2007 enn i 2018. SSB-studien gir imidlertid ikke et dekkende bilde av fordelingen av økonomiske ressurser i Norge og er mindre relevant for den løpende oversikten vi ønsker å ha over utviklingen i inntektsforskjeller over tid og mellom land. Det alternative målet på inntektsulikhet som presenteres i studien, er ikke nødvendigvis sammenlignbart med ulikhetsanslag i andre land, all den tid studien kun korrigerer for tilbakeholdt overskudd i Norge.
Rapporten fra SSB viser, som departementet også har understreket, at inntektsstatistikken ikke er et fullstendig mål på husholdningenes økonomiske ressurser. Departementet vil imidlertid fortsette å bruke den offisielle statistikken i sine analyser. Denne statistikken er utarbeidet i tråd med internasjonale retningslinjer og gir muligheter for sammenligninger på tvers av land. I tillegg gir bruk av den offisielle statistikken kontinuitet i departementets analyser og øker etterprøvbarheten.
En informert ulikhetsdebatt må imidlertid ta innover seg betydningen av faktorer som ikke fanges opp i den offisielle inntektsstatistikken, som offentlige tjenester. Offentlige tjenester alene er for eksempel anslått å redusere ulikheten i inntekt etter skatt med om  
lag 20 pst. Departementet tar initiativ til og bruker forskning på ulikhetsfeltet i våre fremstillinger, med mål om en stadig mer informert ulikhetsdebatt.