Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hva ligger til grunn for sjangeravgrensningen på statsbudsjettets post for Musikk og scenekunst, som etter omorganiseringen av kulturbudsjettet kun inkluderer musikkinstitusjoner, scener og ensembler innen vestlig klassisk musikk, ikke Riksscenen som er den nasjonale scenen for folkemusikk, joik og folkedans, og vil regjeringen vurdere å flytte Riksscenen som tilbake til kapittel 323?
Begrunnelse
Etter omorganiseringen av kulturbudsjettet inkluderer statsbudsjettets Kap. 323 Post 70, Musikk og scenekunst, nå kun musikkinstitusjoner, scener og ensembler innen vestlig klassisk musikk. her finner man ikke Riksscenen.
Riksscenen er vår statsfinansiert nasjonal scene for folkemusikk, joik og folkedans. I tråd med målene for musikk- og scenekunstområdet i kulturbudsjettet er deres mandat å drive produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet, og å sikre tradisjonsforvaltning og kunstnerisk utvikling i et nasjonalt perspektiv.
Regjeringens argumentasjon bak å samle diverse tilskuddsmottakere under Kulturrådets budsjettpost 75, har vært å “se lignende tiltak i sammenheng“.
Men det er vanskelig å forstå hvordan en nasjonal scene for folkemusikk skal ha mer til felles med bl.a. Designtreff BeyondRisør, Kunst på Arbeidsplassen, Torpedo kunstbokhandel eller Litteraturhuset i Skien, enn det de har med andre nasjonale scener for musikk og scenekunst.
Innplasseringen virker tilfeldig, og dessuten betenkelig i et mangfoldsperspektiv.
Riksteateret, med sitt unike mangfoldet av samisk folkemusikk og danse- og slåttetradisjoner, burde vel heller høre til under betegnelsen musikk og scenekunst og sidestilles med andre nasjonale scener for musikk og senekunst i statsbudsjettet? Ikke minst med tanke på den kunstneriske aktualiteten og sprengkraften i internasjonale, samiske og norske tradisjonsuttrykk som nå absolutt preger kulturlivet, og hvor regjeringens kommende strategi for folkemusikk og folkedansfeltet på trappene og feltets status opp mot andre sjangre vil bli vurdert.