Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1894 (2020-2021)
Innlevert: 11.04.2021
Sendt: 12.04.2021
Besvart: 14.04.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): I Møre og Romsdal har politiet anten lagt ned kontor eller redusert talet på tilsette i ei rekke kommunar sidan 2015. Mellom anna har Kristiansund, Tingvoll, Smøla, Herøy og Sande, Stranda, Vanylven og Vestnes mista tilsette til grunna «nærpolitireforma».
Har desse stadene fått «tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor»?

Begrunnelse

Fleire titalls tilsette i politiet forsvann frå knapt 20 kommunar frå 2015 til april 2021 jf. Brønnøysundregisteret. I 2015 var det minimum 3 tilsette ved alle dei lensmannskontora som ikkje vart nedlagt. I dag har tre gjenverande lensmannskontor 0-2 tilsette, i tillegg har fleire kommunar fått redusert talet på polititilsette betydeleg. Den såkalla nærpolitireforma hadde som mål å få meir operativ politikraft og eit nærare politi ut av alle nedleggingane av lensmannskontor og politistasjonar. Når det ikkje ein gong har vorte fleire politipatruljar på norske vegar som følgje av den ønska effektiviseringa, er det grunn til å sjå nærare på kor mykje polititenestene har vorte styrka i område der politiet anten har flytta heile frå eller har fått færre tilsette.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Vurdering av politikraft og tilstedeværelse gjøres ut fra kapasitet og kompetanse på politidistrikts- og geografisk driftsenhetsnivå. Det er i dag hele politidistriktet som leverer tjenestene ut i kommunene. Dette har vært et sentralt grep i politireformen og er nødvendig blant annet som følge av endringene i kriminaliteten.
En slik helhetlig tilnærming til oppgaveløsningen representerer en endring fra tidligere, da lensmannskontoret i større grad hadde ansvar for beredskap og etterforskning lokalt. Det handler blant annet om hvilken bistand politiet kan yte ved alvorlige hendelser, i forbindelse med alvorlige identitetskrenkelser og overfor digital kriminalitet. I dag er det et helt annet samspill mellom ulike ressurser i hele politidistriktet, noe som forklarer hvorfor kvaliteten i politiets arbeid har økt og politiet er i stand til å håndtere mer krevende saker likt og uavhengig av om hendelsen skjer i en stor eller liten kommune.
I 2020 ble budsjettet til de geografiske driftsenhetene økt med åtte prosent i forhold til året før. I budsjettet for 2021 økes bevilgningen til politiet med om lag 578 mill. kroner. Økningen skal i hovedsak gå til å styrke de geografiske driftsenhetene i politiet, og vil gi økt lokal tilstedeværelse og mer politikraft der folk bor og ferdes.
Som justis- og beredskapsminister er jeg opptatt av å sørge for at politiet har de beste forutsetningene for å gjøre en best mulig jobb, samtidig som en lar politiet stå for de politifaglige oppgavene og vurderingene. Det er de som har kunnskap om - og innsikt i - hvordan ressursene bør fordeles innrettes for å møte borgernes forventninger.