Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1996 (2020-2021)
Innlevert: 22.04.2021
Sendt: 22.04.2021
Besvart: 03.05.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Hvilke ekstraordinære konkrete tiltak og planer har regjeringen for å tette eventuelle kunnskapshull blant elever som er rammet av mange karantener og hjemmeundervisning og hvorfor ønsker ikke statsråden å kartlegge situasjonen for norske skolelever etter koronaen?

Begrunnelse

Utdanningsnytt skriver 25. mars 2021 at regjeringen ikke har planer om å undersøke om elevene her i landet har nådd kompetansemålene til tross for smitteverntiltakene.
Guri Melby sier i saken at nasjonalt følger regjeringen utviklingen av læringsresultatene som vanlig, for eksempel gjennom resultatene på nasjonale prøver. Seniorforsker Astrid Roe sier i Utdanningsnytt i juni 2020 at «Noe av det viktigste de har tapt, er faktisk læringsfellesskapet, og det kan ikke tas igjen.» og videre «at derfor er det selvsagt viktig å finne ut hva elevene eventuelt har gått glipp av når det gjelder sentrale kunnskaper og ferdigheter, slik at de kan få en så god start som mulig på det neste skoleåret.» En kartlegging vil vise hvor mye læring som er tapt sammenliknet med et vanlig skoleår og hvilke ferdigheter som må styrkes etter 1,5 år med pandemi. Korona-pandemien har rammet noen deler av landet særlig hardt, noe som også innebærer at i deler av landet har elever hatt mer karantene og hjemmeundervisning enn andre steder. En kartlegging kan vise hvor det er særlig viktig å sette inn ekstra tiltak.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Til tross for solid innsats fra mange skoler og lærere, vet vi gjennom rapporter, undersøkelser, spørringer og dialog med sektor at opplæring hjemme ikke har fungert like bra for alle elever under denne pandemien. Mange sliter med motivasjon, strukturering av skoledagen, med dårlig mestringsfølelse og ensomhet. Så vet vi også at for noen har opplevelsen av digital hjemmeopplæring vært positiv, f.eks. for de som ikke mestrer skolen som sosial arena. Det er imidlertid liten tvil om at opplæring på skolen i fellesskap med andre elever og lærere er det beste. Å være på skolen er så mye mer enn opplæring i fag. Det er et sted å lære sammen med andre, få motivasjon gjennom samspill og lek, blir utfordret, føle mestring, et sted å bli sett. Det er også et sted hvor man kan settes i kontakt med andre tjenester ved behov.
Når vi nå starter gjenåpningen av samfunnet blir det viktig at vi setter inn tiltak slik at de som har mistet viktig faglig og sosial læring under pandemien kan få nødvendig støtte og opplæring. Vi har alt satt av midler til flere konkrete tiltak. Ytterligere tiltak vil avhenge av de fremtidige behovene i sektor. I tillegg til å videreføre den gode dialogen vi har hatt med organisasjonene i sektorene under hele pandemien, jobber vi kontinuerlig med å ha et godt og oppradert kunnskapsgrunnlag.
For 2020 ble det bevilget 170 millioner kroner til tiltak for at elever skulle kunne ta igjen tapt læring som følge av redusert fysisk tilbud på skolen. For 2021 er det satt av ytterligere 160 millioner kroner til tilskuddsordningen. Jeg mener at skoleeierne selv er nærmest til å vurdere hvordan disse ressursene best bør komme elevene til gode. Utfra rapporteringen for bruk av midlene for høsten 2020 ser vi at disse ble brukt til flere lærere, miljøarbeidere/sosiallærere og andre tilsatte på skolen. Økt lærertetthet i klasserommet har for mange vært viktig for å kunne følge opp alle elevene i denne perioden, i tillegg har også flere benyttet tilskuddet til intensiv opplæring og leksehjelp. I revidert nasjonalbudsjett vil vi foreslå å sette av ytterligere 250 millioner kroner for i år som skal gå til konkrete tiltak for å kunne ta igjen tapt læring. Midlene kan for eksempel gå til intensivopplæring, ekstratilbud før eller etter skolen og andre tiltak for å ta igjen tapt læring.
Det er videre bevilget 500 millioner kroner som kommunene kan bruke til å opprette nye eller utvide eksisterende sommerskoletilbud i 2021. Sommerskolen skal gi faglig, sosialt og kulturelt påfyll til elever i grunnskolen. Regjeringen har også satt inn flere tiltak for å bøte på den vanskelige situasjonen for elever i videregående. Fylkeskommunene har blant annet fått 150 mill. kroner i 2021 for å gi et opplæringstilbud til avgangselever i videregående med hull i vitnemålet. Disse pengene kan også brukes til sommerskole eller andre opplæringstilbud for å bidra til at flere fullfører videregående opplæring. Et tilsvarende beløp ble bevilget for 2020.
Utdanningsdirektoratet har laget veilednings- og støttemateriell til bruk i skolen. På nettsidene til Utdanningsdirektoratet legges det fortløpende ut informasjon, nettsidene inneholder også konkrete råd og tips til bruk i opplæringen.
Når det gjelder innsikt i hvordan tilstanden har vært under pandemien har vi mottatt en del informasjon gjennom blant to grundige forskningsrapporter på skoleområdet, en for grunnskolen og en for videregående skole. Det er blitt gjennomført ekstra spørringer til sektor med pandemirelaterte spørsmål samtidig som slike spørsmål også er lagt inn i de ordinære spørringene. I tillegg følger vi også utviklingen av læringsresultatene som vanlig, for eksempel gjennom resultatene på nasjonale prøver.. Videre behov for undersøkelser vil vi vurdere. Selv om vi forhåpentligvis ser enden på denne pandemien om ikke lenge, tror jeg ikke det å planlegge for en full kartlegging av alle elever i landet for eventuelt å se hvor mye læring som er tapt sammenliknet med et vanlig skoleår, er hensiktsmessig.
Smittesituasjonen har vært ulik i landet under pandemien, og derfor vil konsekvensene for elevene også være ulike. Jeg mener at det er skolene og lærerne som er de beste til å oppdage de elevene som trenger ekstra støtte, enten det handler om faglige utfordringer eller sosial læring og utvikling. Fra nasjonalt nivå er det viktig at vi støtter oppunder situasjonen gjennom så gode rammebetingelser som mulig, som for eksempel ekstra midler og veiledning der det er behov for det.