Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2313 (2020-2021)
Innlevert: 28.05.2021
Sendt: 28.05.2021
Besvart: 04.06.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan vil regjeringen gå frem i FNs sikkerhetsråd og ellers, for å følge opp rapporten fra Verdens helseforsamling, som viser at okkupasjonsmakten Israel aktivt og systematisk bryter den fjerde Genèvekonvensjonen ved å angripe og bryte ned den palestinske befolkningens helse og helsetjenester, og hva vil regjeringen foreta seg for at folkeretten håndheves overfor okkupasjonsmakten og at slike alvorlige brudd på krigens folkerett ikke begås ustraffet?

Begrunnelse

En rapport fra Verdens helseforsamling, det øverste organet i Verdens helseorganisasjon (WHO) om helsesituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, slår fast at okkupasjonen og blokaden av Vestbredden og Gazastripen rammer «alle livets aspekter» for palestinerne. Ifølge NTB framgår det i rapporten at Israel hindrer fri ferdsel for palestinsk helsepersonell, ambulanser og pasienter i de okkuperte områdene, og at dette får alvorlige følger. Eksempelvis ble det registrert hele 59 angrep mot helsetjenesten i de okkuperte områdene. Rapporten fastslår også at Israel systematisk fratar den palestinske befolkningen tilgang til rent vann, en absolutt forutsetning for alt helsearbeid, ikke minst under en pandemi.
Dette er viktig informasjon, som blant annet er nødvendig for å kunne gi mest mulig relevant helsebistand til de okkuperte områdene. WHO-sjefen understreker også at den fjerde Genevekonvensjonen pålegger okkupantmakter som Israel å sørge for «befolkningens forsyning av matvarer og legemidler» og bistå med bekjempelse av smittsomme sykdommer og pandemier i områdene de okkuperer. Som medlem av FNs sikkerhetsråd har Norge et spesielt ansvar for å motarbeide brudd på folkeretten, som Genèvekonvensjonene inngår i.
WHO har ønsket å fortsette rapporteringen om helsesituasjonen i de israelskokkuperte områdene, mens okkupasjonsmakten Israel og enkelte nære allierte som USA, av åpenbart lite aktverdige grunner, ønsker å få slutt på denne rapporteringen. Da dette spørsmålet ble stemt over i Verdens helseforsamling valgte Norges regjering å ikke støtte fortsatt rapportering. Dersom flere land hadde stemt avholdende som Norge, ville Israel nådd sin målsetning om å få slutt på denne rapportering om okkupasjonens alvorlige konsekvenser for den palestinske sivilbefolkningen. Regjeringen begrunner dette med at «man bør unngå politisering av arbeidet i Verdens helseforsamling». Likevel har regjeringen tilsluttet seg et politisk initiativ fra USAs regjering, der Norge sammen med 13 av USAs nærmeste politiske allierte, deriblant Israel og Japan, ber om ytterligere WHO-granskning av Kinas rolle i forbindelse med utbruddet av koronaepidemien.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Utenriksdepartementets vurdering er at rapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om Palestina (rapport A74/22) er faktuell og balansert. Rapporten inneholder ingen eksplisitte konklusjoner knyttet til Israels gjennomføring av forpliktelsene i henhold til IV. Genèvekonvensjon (1949). Den oppfordrer imidlertid Israel til å sikre etterlevelse av humanitærretten, inkludert gjennom respekt for og beskyttelse av medisinsk personell og medisinske fasiliteter. Den oppfordrer også tredjeland til blant annet å styrke utviklingen av det palestinske helsesystemet, og til å ta til orde for styrket beskyttelse av palestinere i henhold til folkeretten.
Norge er tydelig overfor Israel om at de israelske bosettingene er folkerettsstridige. Norge uttrykker også bekymring overfor israelske myndigheter ved omfattende maktbruk, og der det er fastslått brudd på folkeretten, herunder brudd på humanitærretten eller menneskerettighetene. Dette formidler vi i Sikkerhetsrådet og i andre relevante fora, også bilateralt. Norge tar også opp palestinernes tilgang til helsetjenester med israelske myndigheter.
Helse er et prioritert innsatsområde for Norges bistand til Palestina. Norge er en sentral støttespiller for det palestinske helsesystemet. Norge støtter blant annet det palestinske folkehelseinstituttet (PNIPH), i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette fremkommer også i den omtalte rapporten. Norge støtter også covid-19-responsen i Palestina. Det meste av denne innsatsen støttes gjennom FN-organisasjoner. Som leder av det internasjonale giversamarbeidet for Palestina (AHLC) har Norge tatt til orde for økt internasjonal støtte til covid-19-håndteringen i Palestina. Norge har oppfordret israelske og palestinske myndigheter til å samarbeide om håndteringen, inkludert vaksinesamarbeid. Norge bidrar med vaksiner til Palestina gjennom COVAX-samarbeidet. Palestina har så langt mottatt 308 400 vaksinedoser fra COVAX.
Ifølge WHO var det 132 angrep mot helsevesen på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og Gaza i løpet av april og mai 2021. Dette er sterkt bekymringsfullt. Helsetjenester er ikke legitime mål i en konflikt. Vi har økt Norges humanitære støtte til Palestina og arbeider med å sikre at humanitær bistand når frem til nødlidende i Gaza.
FNs sikkerhetsråd spiller en viktig rolle i det internasjonale arbeidet for å bidra til en forhandlet to-statsløsning. Det er partenes ansvar å komme frem til en fremforhandlet og varig politisk løsning basert på folkeretten. Norge mener samtidig at det er viktig at den israelsk-palestinske konflikten behandles fast av Sikkerhetsrådet.
Norge bidro til å samle Sikkerhetsrådet til fire møter på åtte dager om den eskalerte situasjonen i Øst-Jerusalem og Gaza i midten av mai. Norge spilte en avgjørende rolle for at Sikkerhetsrådet, like etter inngåelse av våpenhvilen, ble enig om en rådsuttalelse som blant annet oppfordret til etterlevelse av våpenhvilen. Vi vil fortsette å arbeide i Sikkerhetsrådet med å fremme to-statsløsningen og folkeretten. Vi vil oppfordre alle parter til overholdelse av våpenhvilen og fortsette arbeidet med å sikre at nødvendig humanitær bistand kommer frem i Gaza.