Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:2436 (2020-2021)
Innlevert: 11.06.2021
Sendt: 14.06.2021
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 21.06.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Arealnedbygging er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold, arter og bestander. Det slår mange sterke rapporter, ikke minst det internasjonale naturpanelet (Ipbes), tydelig fast.
Kan statsministeren oppgi hvor mange dekar som har medgått til henholdsvis veiutbygginger, jernbaneutbygginger, vindkraftutbygginger, boliger, fritidsbebyggelse og næringsformål de siste ti årene, gjerne fordelt på dyrka mark, natur og annet?

Begrunnelse

Siden tap av natur og artsmangfold sammen med klimaendringene er de to største eksistensielle problemene som menneskeheten står overfor, er det viktig å vite hva vi har av statistikk på arealendringer og nedbygging av viktige naturområder og dyrka mark.
Like viktig er det å vite hvilke faktorer som står bak de store arealtapene.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Jeg vil innledningsvis bemerke at det ikke kun er nedbygging, men arealbruksendringer mer generelt, som av Naturpanelet trekkes frem som den påvirkningsfaktoren som har gitt størst negativ påvirkning på naturmangfold på land og i ferskvann.

Vi har store arealer i Norge, og skog, fjell og vidde dominerer. Også i Norge er arealbruk og arealbruksendringer den største negative påvirkningsfaktoren på naturmangfoldet, men klimaendringer er en stadig større påvirkningsfaktor. Andre viktige påvirkningsfaktorer er fremmede arter og forurensning. Påvirkningsfaktorene er noe forskjellige for de ulike økosystemene.

Under 2 prosent av Norges landareal er bebygd, og av dette utgjør transport og teknisk infrastruktur den største andelen med 40 prosent. Boligbebyggelse står for 23 prosent og fritidsbebyggelse for 8 prosent av det bebygde arealet. Statistisk sentralbyrå utgir årlig statistikk om arealbruk og arealressurser i Norge, og det arbeides med metodeutvikling for å få gode tall for arealbruksendringer.

Det foreligger ikke tall for nedbygging på et så detaljert nivå som det etterlyses i spørsmålet. De beste tallene vi har for nedbygging fordelt på ulike typer natur, finnes i SSB-rapporten Planlagt utbygd areal 2019-2030, lagt frem i mars 2020. Av rapporten fremgår at det i perioden 2008-2019 ble bygget ned om lag 540 kvadratkilometer av landarealene. Av det totale nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr. Ifølge rapporten gjaldt omtrent 40 prosent av nedbyggingen boliger, 24 prosent fritidsbygg, 15 prosent næring, 13 prosent primærnæring og 8 prosent øvrige formål.

Omkring 6 500 dekar dyrka mark har blitt nedbygd som følge av vei- og jernbaneutbygging i perioden 2008-2019, ifølge SSB. Generelt vil all vei- og baneutbygging føre til nedbygging av natur og/eller dyrket mark, men vi har ingen samlet oversikt over antall dekar natur som blir bygget ned som følge av vei- og baneutbygging. I Meld. St 20 (2020-2021) NTP 2022-2033, side 79, er det foreslått at det skal utvikles en indikator for naturmangfold med utgangspunkt i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet.

Detaljerte tall for inngrep som følge av vindkraftutbygginger foreligger ikke, men ifølge Miljødirektoratet vil planområder for vindkraft om noen år dekke et samlet areal på rundt 400-500 kvadratkilometer. Bare en liten del av planområdene (3-5 prosent) er direkte berørt av inngrep. SSB er i gang med metodeutvikling for å få arealbruk til vindkraft inn i den årlige arealbruksstatistikken.

Jordbruksarealet i Norge utgjør bare 3,7 prosent av landarealet vårt. I perioden 2008-2019 er den totale nedbyggingen av jordbruksarealer beregnet til 89,2 km². Av dette er 67,3 km² fulldyrka jord, 3,3 km² overflatedyrka jord og 18,6 km² innmarksbeite. Fordelt på ulike formål viser beregningene at om lag 40 prosent er veg og bane, sports-, idretts- og grønne områder samt annen bebyggelse og anlegg. Nedbygging til landbruk og bolig sto for henholdsvis 25 og 26 prosent av nedbyggingen av jordbruksarealer i denne perioden. Nedbygging av jordbruksareal til landbruk er for eksempel nedbygging til driftsbygninger eller driftsveier. Regjeringen la frem en oppdatert jordvernstrategi i jordbruksoppgjørsproposisjonen (Prop. 200 S), som ble behandlet av Stortinget 16. juni i år, jf. Innst. 657 S (2020-2021). I Prop. 200 S foreslår regjeringen å gjennomgå kartgrunnlag og statistikk over jordbruksarealet, for å sikre best mulig oversikt over jordbruksarealet og nedbyggingen og omdisponeringen av det.

Klima- og miljøministeren ga i 2020 Miljødirektoratet i oppdrag å lage en oversikt over eksisterende arealstatistikk for naturmangfold, og gi anbefaling om hvordan det kan etableres et arealregnskap for klima og naturmangfold. Miljødirektoratets rapport forelå i desember 2020, og er nå til vurdering i Klima- og miljødepartementet. Arbeid med arealstatistikk og arealregnskap foregår i nært samarbeid mellom flere berørte departementer, direktorater og SSB.

Fremover tror jeg også at vi vil få nytte av mulighetene i nye satellittdata fra det europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus i arbeidet med å følge med på utviklingen i arealbruksendringer, og påvirkningen det har på natur og klima. God kunnskap om arealene våre er avgjørende i arbeidet med å nå bærekraftsmålene fremover.