Skriftlig spørsmål fra Kjell-Børge Freiberg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2666 (2020-2021)
Innlevert: 30.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 05.07.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Spørsmål

Kjell-Børge Freiberg (FrP): Vil regjeringen ta initiativ til at investeringer i sykehusbygg skal finansieres direkte over statsbudsjettet, og at dette gjøres gjennom en nasjonal sykehusplan?

Begrunnelse

Helseforetak som i dag skal bygge nye sykehus, må finansiere det gjennom å kutte kostnader i sine driftsbudsjett. Det rammer pasientene og pasientbehandlingen. Sykehus må bygges med tilstrekkelig kapasitet for å dekke forventet befolkningsvekst og med beredskapskapasitet til å kunne håndtere pandemier.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mitt svarbrev til Helse- og omsorgskomitéen i forbindelse med behandling av Dokument 8:147 S (2019–2020), representantforslag om en ny politikk for finansiering og dimensjonering av offentlige sykehus.
En av intensjonene bak helseforetaksmodellen var å oppnå større bevissthet rundt innsatsfaktoren kapital. I NOU 2016: 25 (Kvinnsland-utvalget) vises det til at dette er oppnådd ved at investeringene finansieres av de regionale helseforetakene selv og inngår i en helhetlig prioritering. Lavere vekst i kostnader enn i bevilgninger og bedre økonomistyring har skapt rom for å øke investeringene de siste årene, og investeringsnivået er klart høyere enn tidligere.
Dagens finansieringsmodell understøtter helseforetakenes sørge-for-ansvar, jf. spesialisthelsetjenesteloven §2-1, som gir sykehusene ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng. Det er lagt inn midler i basisrammen for å dekke investeringskostnaden (avskrivninger), i tillegg til at det er gitt en låneadgang. Midlene kan brukes til egenkapital i forbindelse med nye investeringer, sparing og avdrag på tidligere lån. En modell der investeringer i sykehusbygg finansieres særskilt over statsbudsjettet vil medføre at hele eller deler av de midlene som i dag ligger inne til avskrivninger må trekkes ut av helseforetakenes basisrammer. Størrelsen på uttrekket vil avhenge av hvor en setter grensen for hvilke investeringer som skal fullfinansieres over statsbudsjettet. For meg er det et hovedpoeng at det verken blir mer eller bedre fordeling av ressurser til lønn, medisiner, utstyr og bygg om en viktig innsatsfaktor skilles ut og besluttes særskilt av Stortinget.
Investeringer er ikke en utgift som går på bekostning av pasientbehandling, men en helt grunnleggende forutsetning for god pasientbehandling og utvikling av tjenestene. På samme måte som sykehusene har ansvar for å ha riktig sammensatte operasjonsteam og riktig antall helsearbeidere på jobb, har sykehusene også ansvaret for å ha nødvendig utstyr og funksjonelle sykehusbygg med tilstrekkelig kapasitet.
Ressurser til sykehus er et prioriteringsspørsmål som vedtas av Stortinget. Stortinget får årlig en omfattende beskrivelse av sykehusenes investeringsplaner, som gir informasjon om hvilke planer som foreligger i de regionale helseforetakene og dermed hvilke prosjekter som kan komme til Stortinget med forslag om lånebevilgninger til prosjektene.