Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2715 (2020-2021)
Innlevert: 01.08.2021
Sendt: 02.08.2021
Besvart: 09.08.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Har regjeringen sett tekniske eller andre typer bevis som motbeviser danske mediers avsløring av at USA har spionert på norske toppolitikere, og kan regjeringen før stortingsvalget garantere at den typen spionasje og påvirkning mot Norge og det norske demokratiet som danske medier har avslørt, ikke pågår nå?

Begrunnelse

Etter at Danmarks radio avslørte amerikansk spionasje mot det norske demokratiet via Danmark, uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at regjeringen har fått forsikringer fra Danmark og USA at «det her tas på alvor». Ministeren uttalte videre at regjeringen ikke har indikasjoner på overvåking av norske topp-politikere. Formann i den danske organisasjonen IT-Politisk Forening Jesper Lund, en av Danmarks fremste eksperter på området, uttalte imidlertid at han ikke var overbevist av forsvarsministerens forsikring. Han fastslå derimot at den norske forsvarsministeren ikke kan vite hvilke utvalgskriterier som er brukt i det amerikanske masseovervåkingsprogrammet RAMPART-A, ledet av NSA. I så fall har norske myndigheter heller ikke har skaffet frem håndfaste bevis for hvem som er overvåket og ikke.
Danske og amerikanske myndigheter har en åpenbar interesse av å benekte avsløringene om at de er skyldige i spionasje mot norske politikere, som utgjør en krenkelse av Norges suverenitet og det norske demokratiet. Det er Stortingets plikt å kontrollere og påse at regjeringen gjør det som er nødvendig for å stanse og sanksjonere etterretningsvirksomhet og påvirkningsoperasjoner mot Norge. Dette gjelder ikke minst nå som Norge går inn i valgkamp. Det er derfor viktig at statsråden informerer om hvorvidt regjeringen har gjort egne undersøkelser av materialet som er avdekket, eller om forsvarsministerens uttalelse bygger på forsikringer og påstander fra danske og amerikanske myndigheter.
USA har en lang historie for folkerettsstridig innblanding som rammer andre lands demokratiske beslutningsprosesser. Dokumenter fra USAs ambassade i Norge, publisert av WikiLeaks har blant annet avslørt massivt hemmelig press for å påvirke Norge til å kjøpe det amerikanske kampflyet F-35 og for å Norge til å øke sin deltakelse i Afghanistan-krigen.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg har ikke informasjon som beviser eller motbeviser at USA har spionert på norske toppolitikere slik representanten spør om. Jeg vil samtidig understreke at det er alvorlige påstander som er kommet frem. Spionasje mot allierte er helt uakseptabelt. Jeg registrerer at dette også uttales fra danske myndigheter. I tillegg ble det i vinter satt ned en uavhengig undersøkelseskommisjon i Danmark som undersøker en rekke forhold knyttet til dansk etterretningstjeneste. Det viser at saken tas på alvor også der.



Jeg har tatt initiativ til flere samtaler med den danske forsvarsministeren om saken. Først høsten 2020 og deretter våren 2021. Jeg har formidlet tydelig den norske forventningen om at vi skal bli holdt oppdatert om granskningen vedrørende forhold av betydning for oss. Jeg har også hatt flere samtaler med den svenske forsvarsministeren siden de er omtalt i media på samme måte som Norge.



Videre innkalte Forsvarsdepartementet den amerikanske ambassaden til et møte om saken 3. juni. Der ble alvoret i påstandene fra media kommunisert og det ble fra amerikansk side gjentatt at de vil bidra med informasjon knyttet til saken.



Statsministeren har tatt opp saken med sin danske kollega der hun blant annet understreket alvoret i de påstandene som er satt frem.



Gitt sakens alvor orienterte jeg 10. juni Stortinget om hvor saken sto og hva som gjøres fra regjeringens side.



Representanten reiser også spørsmål om trusler mot demokratiet knyttet til mulig uønsket påvirkning ved høstens stortings- og sametingsvalg. Dette er en tematikk regjeringen tar på stort alvor. Det er ikke avdekket forsøk på uønsket påvirkning av valg i Norge. Regjeringen er likevel forberedt på at dette kan skje også her i landet, og lanserte derfor 1. juni i år 13 tiltak som skal styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning før, under og etter valget. Tiltakene er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har hatt representanter fra Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Valgdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Medietilsynet. Tiltakene er rettet både mot kandidater, innbyggere, medier og de som er ansvarlige for gjennomføring av valget.