Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2846 (2020-2021)
Innlevert: 20.08.2021
Sendt: 23.08.2021
Besvart: 30.08.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å sikre at alle barn skal kunne ha en trygg og god tid i barnehage og skole når statlige smitteverntiltak oppheves?

Begrunnelse

Skolen har startet og regjeringen varsler at samfunnet skal gjenåpnes. Statistikken forteller at barn er lite utsatt for alvorlige konsekvenser av å bli smittet av Covid-19. Men statistikken forteller ikke alt. Det finnes barn som er såpass sårbare at selv en forkjølelse kan bli for mye når den etterfølger en infeksjon. Statistikken fanger i liten grad opp disse barna. Vi har i stor grad vært forskånet mot sykehusinnleggelser og dødsfall i gruppen fordi både barna og familien har levd svært isolert under pandemien. Barn er tatt ut av skolen når smittetrykket har vært høyt. Familiene har unngått å ha besøk og å besøke andre.
Smittetrykket er høyest blant barn og unge. Både statsråden og flere smittevernseksperter har sagt at folk enten blir vaksinert eller så vil de bli smittet. Ingen under 15 år er vaksinert. Det synes heller ikke å være iverksatt spesielle tiltak på skolene som kan bidra til å beskytte elevgruppen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har prioritert skjerming av barn og unge mest mulig fra de strengeste smitteverntiltakene gjennom hele pandemien. Det er nå viktig at barn og unge får vært mest mulig i barnehage og skole, og opplever en mer normal hverdag. Åpne barnehager og skoler er særlig viktig for å ivareta sårbare barn og unge, mens det for enkelte risikogrupper er andre hensyn å ta. Denne høsten startet de fleste barnehager og skoler på grønt nivå. Samtidig har kommunene ansvar for å iverksette et strengere tiltaksnivå dersom den lokale smittesituasjonen tilsier det. I områder med mye smitte kan kommunen også vurdere gult og rødt nivå for barnehager og skoler. De grunnleggende smitteverntiltakene gjelder fortsatt, og smittevernveilederne oppdateres fortløpende i tråd med ny kunnskap og erfaringer. Et grunnleggende smitteverntiltak er å være hjemme hvis man er syk. Dette tiltaket gjelder fortsatt.

Man skal også opprettholde god hygiene i skoler og barnehager, og man skal ikke håndhilse eller klemme. Testing er et viktig smitteverntiltak, og karantene er fra 16. august erstattet av testing for barn og unge for å redusere fravær i barnehager og skoler. Enkelte kommuner har opplevd utfordringer med å implementere det nye systemet med test for karantene i skolene. Disse kommunene kan i en overgangsfase velge å innføre lokal forskrift om smittekarantene inntil de får bygget opp kapasitet og planlagt for endring til test for karantene.

Som representanten påpeker, er det enkelte grupper barn og unge som kan ha høyere risiko for alvorlig covid-19 enn andre. FHI har i samarbeid med Barnelegeforeningen definert hvilke barn dette omfatter. Det gjelder hovedsakelig barn med betydelig redusert immunforsvar.

Barn og unge i risikogrupper skal få tilbud om opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet ellers er åpent, og det er valgfritt for barn og unge i risikogrupper om de vil være på skolen eller få opplæring hjemme. Det understrekes imidlertid at mange barn og unge som faller inn under disse diagnosegruppene er så stabile i sin sykdom at deltagelse i skole/barnehage kan vurderes som trygt.

Gjennom de nasjonale helseregistrene har vi god oversikt over hvordan pandemien rammer barn som har kronisk sykdom. FHI har publisert analyser av smitteforekomst og sykehusinnleggelser frem til mai 2021: https://www.fhi.no/nyheter/2021/fa-norske-barn-og-unge-har-fatt-alvorlig-covid-19-sykdom/. Analysene viser at barn med kronisk sykdom har hatt noe lavere smitteforekomst enn gjennomsnittet blant barn og unge. Det kan skyldes at en del barn og unge med kronisk sykdom har levd mer skjermet enn andre barn. Blant barn med kronisk sykdom har 1,4 prosent vært sykehusinnlagt. Gjennomsnittet blant barn og unge er 0,4 prosent sykehusinnleggelser blant de med påvist smitte. Risikoen for sykehusinnleggelse er altså noe høyere for de med kronisk sykdom, men den er likevel lav for gruppen som helhet. Analysene viser at de fleste barn med kronisk sykdom tåler godt å få covid-19.

Et av de viktigste tiltakene vi har iverksatt er tilgang på koronavaksinasjon for alle over 18 år, men også nå unge i aldersgruppen 16-17 år. Vaksinering er allerede igangsatt for de mellom 12-17 år som tilhører en risikogruppe. Regjeringen vil også nå vurdere vaksiner til alle barn og unge i aldersgruppen 12-15 år, basert på råd fra FHI. For barn under 12 år er det enda ingen vaksiner som er godkjent eller har tilfredsstillende dokumentasjon av effekt og bivirkninger.

Regjeringen har også åpnet for at kommunene kan prioritere vaksinasjon av ansatte i skoler og barnehager. Ifølge rapporteringer om dette ligger andelen vaksinerte i barnehager og skoler høyere enn i den generelle befolkningen. Dette viser at kommunene har prioritert å gi de ansatte et tilbud om vaksinasjon. Det at stadig flere vaksineres bidrar til økt beskyttelse både av de ansatte og elevene.