Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2989 (2020-2021)
Innlevert: 21.09.2021
Sendt: 21.09.2021
Besvart: 27.09.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Statsråden opplyste i debatt med meg i Dagsnytt atten på NRK 20.9.21 at vi uten vansker kunne fortsette direktetildeling av jernbanestrekninger for persontransport til togoperatører også etter at Jernbanepakke 4 fra EU er vedtatt og implementert i norsk lovverk. Statsråden mente at dette var mulig gjennom en god begrunnelse til EU.
Kan statsråden utdype hva slags begrunnelser han har i tankene som kan gi direktetildeling og ikke anbudsprosess, uten å komme i konflikt med konkurranseregelverket?

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil takke for en god debatt med representanten Nævra og muligheten til å utdype dette temaet. Jeg vil også presisere at jeg ikke har sagt at man må begrunne en eventuell direktetildeling "til EU". Dette må bero på en misforståelse av hvordan vi gjennomfører fjerde jernbanepakke. Som beskrevet i lov- og samtykkeproposisjonen om fjerde jernbanepakke, vil ikke EUs organer ha noen myndighet til å håndheve det aktuelle regelverket om tildeling av persontogkontrakter overfor Norge. Det er EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som vil påse at EFTA-statene overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen på dette området. Statens jernbanetilsyn som markedsovervåkingsorgan har også en rolle med å vurdere om dette regelverket er riktig etterlevd.
I debatten sa jeg at det er et stort rom for unntak etter de nye reglene i fjerde jernbanepakke. Dette gjelder først og fremst bestemmelsene i kollektivtransportforordningen som gir mulighet til å tildele kontrakter uten å gjennomføre anbudskonkurranse. Jeg legger til grunn at det er dette "konkurranseregelverket" representanten Nævra viser til i spørsmålet.
Kollektivtransportforordningen, som nå er endret som en del av fjerde jernbanepakke, inneholder krav til fremgangsmåten for inngåelse av kontrakter om offentlig tjenesteyting, og innholdet i slike avtaler. Endringene får betydning for kjøp av kollektivtransporttjenester på både vei og bane. Hovedregelen er at kontrakter om offentlig tjenesteyting skal inngås etter en anbudskonkurranse, men det er også adgang til direktetildeling i enkelte opplistede situasjoner. Disse er omtalt nærmere i departementets høringsnotat om nye forskrifter som gjennomfører fjerde jernbanepakke av 26. juni 2020, tilgjengelig på www.regjeringen.no.
Unntakene jeg viste til i debatten er for det første adgangen til å direktetildele avtaler i en overgangsperiode frem til 25. desember 2023. Dette går frem av overgangsbestemmelsen i artikkel 8, som viser til at det nåværende generelle unntaket for jernbanekontrakter etter artikkel 5 nr. 6 oppheves med virkning fra 25. desember 2023. Varigheten av slike kontrakter skal være høyst ti år.
Jeg har også merket meg unntaket som gjelder når man kan vise at direktetildeling vil kunne føre til bedre kvalitet eller mer kostnadseffektive tjenester ut fra visse særtrekk ved det aktuelle jernbanenettet. Dette går frem av nytt nr. 4a i artikkel 5 i forordningen. Jernbanedirektoratet vil da kunne direktetildele en kontrakt om offentlig tjenesteyting med jernbane når dette er berettiget ut fra relevante særtrekk i det aktuelle markedet og jernbanenettet, og dette vil føre til bedre kvalitet på tjenestene og/eller større kostnadseffektivitet sammenlignet med tidligere tildelte kontrakter. Det var særlig dette unntaket jeg snakket om i debatten 20. september. Ved bruk av denne unntaksmuligheten vil Statens jernbanetilsyn kunne vurdere om vilkårene for direktetildeling er oppfylt hvis noen ber om det.
Det vil altså være adgang til direktetildeling dersom man kan begrunne at dette er et bedre alternativ enn konkurranseutsetting. Denne regjeringen har gradvis innført konkurranse om persontogkontraktene fordi vi mener godt tilrettelagte konkurranser vil kunne gi de rette virkningene i form av mer effektive togtjenester med et minst like godt tilbud til de reisende for et lavere statlig bidrag. Samtidig stimulerer konkurranse til nyskapning og innovasjon for å få flere til å reise med tog. Vi ser at vi allerede kan høste av de grepene vi har gjort. Togtilbudet blir stadig bedre og mer attraktivt for de reisende, og staten betaler mindre nå enn vi ville ha gjort hvis vi hadde fortsatt med direktetildelte kontrakter for hele jernbanenettet. Jeg forventer at en ny regjering som heller ønsker å direktetildele disse kontraktene kan vise til gode grunner for å gjøre det. Kriteriene som oppstilles i unntaksbestemmelsen jeg viste til, er et godt utgangspunkt for hvordan man bør begrunne en direktetildeling. Og som nevnt innledningsvis skal dette ikke begrunnes overfor noe EU-organ, men norske myndigheter og domstoler, eller ESA.