Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:174 (2021-2022)
Innlevert: 28.10.2021
Sendt: 29.10.2021
Besvart: 04.11.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): KMD den omgjorde 14. januar 2021 to vedtak om fradeling av kårboliger på landbrukseiendom.
Er disse omgjøringene å se på som prinsipielle, og dermed førende for statens politikk på området, og vil statsråden i så fall foreta seg noe for å sikre at denne praksisen gjøres kjent og etterleves av statsforvalterne og kommunene?

Begrunnelse

KMD omgjorde den 14. januar i år to klageavgjørelser i Rogaland. Sakene gjaldt fradeling av tidligere kårhus som ikke lengre fyller en funksjon i gårdsdriften. Rettsanvendelsen gjaldt Statsforvalteren i Rogaland sin forståelse av faktorer som måtte regnes som «vesentlig ulempe» i forhold til landbrukshensynet, LNF – formålet i kommuneplanen. Begge sakene ble omgjort slik at de kommunale dispensasjonsvedtakene (fra Randaberg og Strand kommuner) ble stående.
LMD har i flere rundskriv, brev og lovforarbeider i tidsrommet fra 2004 til 2021 gitt veiledning i tolking av delingsbestemmelsen, og de vurderingskriterier som klargjør kommunenes handlingsrom.
Landbruksnæringen har de siste 20 årene fått pålegg om driftstilpassing i form av blant annet endrede holdforskrifter, med skjerpende krav til dyrevelferd og dermed utforming av driftsbygninger og anlegg. I samme tidsrom har det vært en god utvikling i tilskuddsordninger for sykeavløsning og produksjonsveiledning. Strukturen i landbruksdriften er vesentlig endret, og mange gårdsbruk har store krav til investeringer for å tilpasse driften.
Husdyrbruk er særlig utfordrende og sårbart for investeringer. LMD har siden 2004 pekt på at behovet for kårhus i landbruket er avtakende, og at nye kårhus bør tillates i svært få tilfeller. Tidligere kårboliger som ikke er nødvendige for driften, binder kapital og påfører løpende kostnader til gårdsdriften. I lys av dette synes KMDs to vedtak av 14 januar 2021, der vurderingskriterier for vilkårene for å gi dispensasjon, jamfør § 19-2, ulemper for landbruket ved slik fradeling, å dele dette synet på virkeligheten.
Etter de nevnte omgjøringssakene har Statsforvalteren i Rogaland likevel både rådet fra og påklaget fradelingsvedtak der kommunen har lagt til grunn departementets vurderinger. Statsforvalteren i Rogaland legger også til grunn at gårdens potensielle fremtidige behov for boliger er et vurderingskriterie etter LNF – formålet, og at en fradeling av tomme boliger følgelig vil være i strid med dette. Det er vanskelig å se at en slik innfallsvinkel samsvarer med KMD og LMDs felles veileder «Garden som ressurs» der det fremgår at det er kommunenes rolle å vurdere hvilke tiltak på et gårdsbruk som er nødvendige for landbruket og dermed inngår i LNF – formålet i hvert enkelt tilfelle.
Klager fra statsforvalteren i Rogaland på kommunale vedtak som har likelydende begrunnelse som departementets vedtak, tyder på at retningslinjene og lovforståelsen trenger avklaring.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Spørsmålet gjelder to konkrete fradelingssaker i Rogaland. I begge sakene har departementet behandlet begjæringer om omgjøring av statsforvalterens vedtak etter plan- og bygningslovens regler, og departementet har i vedtak 14. januar 2021 tatt begjæringene til følge. Departementet kom til at det var adgang til å gi dispensasjon, fordi vilkårene i loven var oppfylt. I de to sakene var det derfor grunnlag for å overprøve den vurderingen statsforvalteren hadde gjort.
Hvorvidt det kan gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven til fradeling, vil alltid bero på en konkret vurdering av lovens krav, i hver enkelt sak. De to sakene innebærer ingen endring av praksis. Signaler om hvordan kommunene og statsforvalterne skal ivareta landbruksinteressene, blir gitt gjennom retningslinjer, rundskriv og tildelingsbrev med videre, og ikke gjennom enkeltsaker. I tilfeller som dette er det dessuten nødvendig å innhente samtykke etter jordloven for å gjennomføre fradelingen. I den forbindelse skal landbruksmyndighetene vurdere eventuelle drifts- og miljømessige ulemper som kan oppstå som følge av delingen.
Både regjeringen og jeg er opptatt av en fornuftig arealforvaltning med lokalt handlingsrom. I områder som er satt av til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-formål) i kommuneplan, skal landbruksinteressene ha fortrinn. Fradeling av tomter til boligformål er derfor i strid med LNFR-formålet i en kommuneplan. Dersom kommunen ønsker å åpne for fradeling, bør dette gjøres ved å gi bestemmelser i kommuneplanen om spredt bebyggelse i LNFR-områder.