Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:566 (2021-2022)
Innlevert: 03.12.2021
Sendt: 03.12.2021
Besvart: 13.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Vil regjeringen utsette innføringen av de nye nettariffene, slik at folk slipper enda en økning på strømregninga i vinter?

Begrunnelse

Vi er enige i det overordnede målet med ny nettleie: Å holde kostnadene i strømnettet så lave som mulig gjennom bedre nettutnyttelse. Men ny nettleiemodell er mangelfullt utredet og det er stor usikkerhet om virkninger og konsekvenser. Vi frykter den nye modellen vil gi mange økte kostnader, og at det kan hindre satsingen på enøk og egenprodusert strøm.
Vi ber derfor statsråden utsette iverksettelse av forskriften til 1.7.2023.
Tiden framover må brukes til å finne ei løsning som sikrer et system folk forstår, som ikke svekker satsinga på energieffektivisering og egenproduksjon av strøm.
En modell som burde testes ut er et tidsdifferensiert energiledd som utgjør minimum 75 % av nettleien i kombinasjon med et forståelig fastledd. Mye tyder på at den beste nettleiemodellen for å oppfylle målsettingen om høyere nettutnyttelse er et så høyt energiledd, fordi forbrukerne både forstår og kan tilpasse seg prissignalene med kjent teknologi for tidsstyring.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Formålet med effektbaserte tariffer er å gi insentiver til å jevne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, og på den måten holde nettleien nede ved at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig.
Jo mer strøm som forbrukes samtidig (effekt), desto mer strømnett er det behov for. Nytt og mer strømnett er både forbundet med store økonomiske kostnader og vanskelige avveiinger av hensyn til lokalisering, natur og miljø. Strømnett betales over nettleien av strømkundene. Da er det etter mitt syn viktig at vi bruker strømnettet vi allerede har på en best mulig måte. Dette gir over tid lavere nettkostnader, og mindre konflikter knyttet til nettutbygging.
Ny nettleiestruktur har vært grundig vurdert over flere år og etter flere høringer. Noen nettselskap har allerede innført en form for effektbaserte tariffer etter dagens regelverk. Erfaringer fra disse og ulike testprosjekter har gitt myndigheter og nettselskapene nyttig kunnskap om hvordan kommunikasjon med kundene og tariffutformingen bør være. Det er grunn til å tro at mange nettselskaper vil innføre dette systemet uavhengig av om forskriften endres, med den konsekvens av vi risikerer et ulikt system rundt om i landet. Forskriften ble fastsatt i juni og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2022.
Jeg vil sette meg ned med nettselskapene og forbrukermyndighetene med sikte på at selskapene gir tilstrekkelig og forståelig informasjon til strømkundene. Jeg vil følge med på utviklingen og invitere nettselskapene til møte i departement i løpet av første kvartal neste år for å høre om erfaringer fra de første ukene med ny nettleiemodell, og hvordan selskapene håndterer evt. utilsiktede virkninger av modellen. Gjennom styrket arbeidet for energieffektivisering ønsker jeg også å støtte tiltak for å fremme teknologi som gir bedre styring av husholdningenes forbruk.
Tariffene skal gi en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kundene ved at man må betale for det man belaster nettet. Nettselskapenes totale inntekt vil ikke bli endret av dette. Hvis noen kunder må betale mer i nettleie så vil andre betale mindre. I arbeidet med å legge til rette for klimavennlig energiomstilling og økt elektrifisering av samfunnet er det flere dilemmaer, også knyttet til det økte behovet for nettkapasitet. I et slikt perspektiv mener jeg det ikke er tilrådelig å utsette innføringen av de nye nettariffene.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fastsetter årlig individuelle inntektsrammer som bestemmer hvor mye et nettselskap kan hente inn gjennom nettleien. Det er varslet at nettleien vil øke i 2022, men dette har ikke noe med nettleiestrukturen (effektbaserte tariffer) å gjøre. Ifølge RME skyldes økningen hovedsakelig store investeringer i nettanlegg og økte nettapskostnader på grunn av høye kraftpriser. Innføringen av effektbaserte tariffer vil ikke endre på nettselskapenes totale inntekt. Nettleien i 2022 vil med andre ord ikke bli lavere av å utsette iverksettelsen av effektbaserte tariffer.
Regjeringen la nylig fram en midlertidig ordning som vil hjelpe vanlige folk i hele landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren. Gjennom ordningen vil husholdningene få støtte til ekstraordinære strømkostnader, ved at de får et fratrekk på strømregningen. Dette kommer i tillegg til at regjeringen har allerede økt bostøtten og redusert elavgiften.