Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:579 (2021-2022)
Innlevert: 03.12.2021
Sendt: 06.12.2021
Besvart: 13.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil olje- og energiministeren innføre rushtidsavgift på strøm (såkalte effektbaserte tariffer) fra 1. januar, til tross for innspill fra 14 organisasjoner samt advarsler fra Tryg forsikring og Brannvesenet?

Begrunnelse

På spørsmål fra undertegnede har olje- og energiministeren ikke gitt et entydig svar på om hun vil innføre regjeringen Solbergs forskrift om å innføre effektbaserte tariffer, en slags rushtidsavgift på strøm. Overfor avisen Klassekampen er derimot statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet er klar på at endringene kommer (19. november).
Den siste uken har ministeren også mottatt innspill fra 14 ulike organisasjoner (flere av disse miljøorganisasjoner) som advarer mot de nye tariffene. Tidligere har også Tryg forsikring og Brannvesenet uttrykket bekymring med tanke på brannsikkerheten.
Det er et ordtak som sier at det ikke er for sent å snu, og regjeringen kan når som helst trekke forskriften.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Formålet med effektbaserte tariffer er å gi insentiver til å jevne ut strømforbruket slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, og på den måten holde nettleien nede ved at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig.
Jo mer strøm som forbrukes samtidig (effekt), desto mer strømnett er det behov for. Nytt og mer strømnett er både forbundet med store økonomiske kostnader og vanskelige avveiinger av hensyn til lokalisering, natur og miljø. Strømnett betales over nettleien av strømkundene. Da er det etter mitt syn viktig at vi bruker strømnettet vi allerede har på en best mulig måte. Dette gir over tid lavere nettkostnader, og mindre konflikter knyttet til nettutbygging.
Ny nettleiestruktur har vært grundig vurdert over flere år og etter flere høringer. Noen nettselskap har allerede innført en form for effektbaserte tariffer etter dagens regelverk. Erfaringer fra disse og ulike testprosjekter har gitt myndigheter og nettselskapene nyttig kunnskap om hvordan kommunikasjon med kundene og tariffutformingen bør være. Det er grunn til å tro at mange nettselskaper vil innføre dette systemet uavhengig av om forskriften endres, med den konsekvens av vi risikerer et ulikt system rundt om i landet. Forskriften ble fastsatt i juni og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2022.
Jeg vil sette meg ned med nettselskapene og forbrukermyndighetene med sikte på at selskapene gir tilstrekkelig og forståelig informasjon til strømkundene. Jeg vil følge med på utviklingen og invitere nettselskapene til møte i departement i løpet av første kvartal neste år for å høre om erfaringer fra de første ukene med ny nettleiemodell, og hvordan selskapene håndterer evt. utilsiktede virkninger av modellen. Gjennom styrket arbeidet for energieffektivisering ønsker jeg også å støtte tiltak for å fremme teknologi som gir bedre styring av husholdningenes forbruk.
Tariffene skal gi en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kundene ved at man må betale for det man belaster nettet. Nettselskapenes totale inntekt vil ikke bli endret av dette. Hvis noen kunder må betale mer i nettleie så vil andre betale mindre. I arbeidet med å legge til rette for klimavennlig energiomstilling og økt elektrifisering av samfunnet er det flere dilemmaer, også knyttet til det økte behovet for nettkapasitet. I et slikt perspektiv mener jeg det ikke er tilrådelig å utsette innføringen av de nye nettariffene.
Det er viktig at nettselskapene er tydelige i sin kommunikasjon med kundene om hva slags forbruk som kan og bør flyttes, for eksempel lading av elbil. Av hensyn til risiko for brann og lekkasjer anbefales ikke bruk av for eksempel vaskemaskin og tørketrommel på natten. Kommunikasjon med kundene står høyt på agendaen hos nettselskapene.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fastsetter årlig individuelle inntektsrammer som bestemmer hvor mye et nettselskap kan hente inn gjennom nettleien. Det er varslet at nettleien vil øke i 2022, men dette har ikke noe med nettleiestrukturen (effektbaserte tariffer) å gjøre. Ifølge RME skyldes økningen hovedsakelig store investeringer i nettanlegg og økte nettapskostnader på grunn av høye kraftpriser. Innføringen av effektbaserte tariffer vil ikke endre på nettselskapenes totale inntekt. Nettleien i 2022 vil med andre ord ikke bli lavere av å utsette iverksettelsen av effektbaserte tariffer.
Regjeringen la nylig fram en midlertidig ordning som vil hjelpe vanlige folk i hele landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren. Gjennom ordningen vil husholdningene få støtte til ekstraordinære strømkostnader, ved at de får et fratrekk på strømregningen. Dette kommer i tillegg til at regjeringen har allerede økt bostøtten og redusert elavgiften.