Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:727 (2021-2022)
Innlevert: 17.12.2021
Sendt: 20.12.2021
Besvart: 04.01.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Vil statsråden sørge for et skattesystem som er progressivt, også for de aller rikeste, bl.a. gjennom å redusere eller fjerne skjermingsfradraget og dermed muligheten til å ta ut millioner i skattefritt utbytte hvert år, og kan statsråden legge fram oppdatert statistikk som viser fordelingen av ubenyttet skjermingsfradrag, sortert i intervaller etter nettoformue?

Begrunnelse

Nylig la SSB fram rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», der det blant annet kommer fram at nivået på ulikheten er vesentlig høyere enn den offisielle statistikken viser når man inkluderer bl.a. tilbakeholdte eierinntekter som ikke skattlegges fortløpende, og som utgjør 89% av inntekten til de 0,01% rikeste.
Statistikk fra SSB viser at det hvert år i snitt hentes ut 2-3 mrd. kroner i skattefritt utbytte. Finansdepartementet anslår at fjerning av skjermingsfradraget ville økt provenyet fra utbytteskatt med om lag 500 mill. kroner i 2022.
I svar fra Finansdepartementet på Rødts budsjettspørsmål 207 til Statsbudsjettet for 2022, vises det at det i hovedsak er personer med svært store formuer som får disse store årlige skattekuttene, og for dem tilsvarer dette skattefrie inntekter tilsvarende ordinære årslønner for vanlige folk. I samme svar oppgis det også at summen av ubenyttet skjermingsfradrag i 2016 summerte seg til 13 milliarder kroner, noe som betyr at rike aksjeeiere i årene framover med det eksisterende regelverket kan ta ut atter nye milliarder i skattefritt utbytte.
Statistikken Rødt har mottatt er ikke oppdatert lenger enn til 2016. Ber derfor om å få en tabell med nyeste tilgjengelige statistikk for ubenyttet/fremført skjermingsfradrag, fordelt etter mottakers nettoformue, da det er viktig med oppdatert kunnskap om hvor store skattefrie utbytter dagens regelverk vil åpne for i årene framover, dersom ikke dagens ordning med skjermingsfradrag endres.
Situasjonen i dag er ifølge SSB-rapporten at det norske skattesystemet i realiteten ikke er progressivt, siden den effektive skatteprosenten er lavest på toppen av inntektsfordelingen. Økt skatt på utbytte- og selskapsinntekter ville vært svært treffsikkert for å redusere forskjellene i Norge, og skjermingsfradraget framstår som en ren skattegave til noen av landets aller rikeste, og bør derfor fjernes som del av en større skattereform som sikrer at de aller rikeste i Norge betaler mer enn de gjør i dag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg er enig i at det er viktig med kunnskap om aksjonærmodellen og skjermingsfradrag. Som det fremgår av mitt svar på spørsmål nr. 207 fra Rødt til statsbudsjettet for 2022, finnes det dessverre ikke tilgjengelig statistikk som viser fordelingen av ubenyttet skjermingsfradrag etter 2016. Dette skyldes utfordringer med å isolere skjermingsfradrag i statistikken etter innføringen av aksjesparekontoen i 2017. SSB utarbeider en ny metode for å produsere slik statistikk fra 2017 og fremover, og det er forventet at den vil foreligge i juni 2022.
Skjermingsfradraget har en viktig funksjon i skattesystemet. Det gjør at aksjeinntekter kan skattlegges med en høyere sats enn øvrige kapitalinntekter, herunder selskaps¬overskudd, uten at det fører til innlåsing av kapital i selskapene eller vridninger i investeringsvalgene. Innføringen av utbytteskatten i 2006 har bidratt betydelig til progressiviteten i skattesystemet. Aksjonærmodellen har en stram utforming. Det er kun den delen av avkastningen som tilsvarer en risikofri alternativavkastning som skjermes. Altså en avkastning som tilsvarer det investoren kunne oppnådd risikofritt, for eksempel ved å plassere pengene som bankinnskudd eller i rentepapirer med kort løpetid. Det blir derfor ikke riktig å omtale skjermingsfradraget som «årlige skattekutt» eller en «skattegave» til de rikeste. Derimot vil skjermingsfradraget bidra til at vanlige folk som for eksempel sparer i aksjefond, ikke må betale skatt for normale utbytter.
Tilbakeholdt overskudd i selskapene skattlegges løpende på selskapets hånd med satsen i alminnelig inntekt på 22 pst. Så lenge overskuddet ikke utbetales eller aksjonæren ikke selger aksjene, skjer det ingen ytterligere beskatning av inntekten. Dette er for å unngå at overskudd skattlegges flere ganger i en eierkjede. Når eier får midlene tilgjengelig som eierinntekt, enten som utbytte eller realisasjonsgevinst, beskattes inntekt utover skjermingsfradraget med ytterligere 31,68 pst. (35,2 pst. fra 2022). Inntekter som opptjenes i et selskap, har dermed en betydelig latent skatteforpliktelse som må betales dersom aksjonæren ønsker å gjøre pengene tilgjengelig for personlig forbruk eller andre investeringer utenfor selskapssektoren.
De siste tiårene har den økonomisk velferden i Norge blitt mindre jevnt fordelt. En forklaring kan være at eierskap til aksjer og andre finansielle formuesobjekter er konsentrert i de høyere inntektsdesilene. Regjeringen har et klart mål om å redusere forskjellene i Norge bl.a. gjennom å styrke progressiviteten i skattesystemet. Et bidrag til dette er økningen i oppjusteringsfaktoren fra 1,44 til 1,6 til neste år. Dette vil også redusere lønnsomheten av inntektsskifting, som er en tilpasningsmulighet i dagens system som favoriserer høyinntektsgruppene. I tillegg har regjeringen styrket progressiviteten i formuesskatten. Rapporten fra SSB som det vises til i spørsmålet, gir et viktig supplement til den offisielle inntekts- og formuesstatistikken. Finansdepartementet vil vurdere rapportens innhold nøye. Å fjerne skjermingsfradraget i aksjonærbeskatningen slik det tas til orde for i spørsmålet, vil imidlertid i liten grad være et egnet virkemiddel for å redusere forskjellene i Norge eller å styrke progressiviteten i skattesystemet. Skjermingsfradraget bidrar til at det er mulig å ha en høyere marginalskattesats på aksjeinntekter enn andre kapitalinntekter som for eksempel renter, uten at det skaper vridninger i kapitalinntektsbeskatningen.