Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:948 (2021-2022)
Innlevert: 18.01.2022
Sendt: 19.01.2022
Besvart: 27.01.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Finansministeren anslo i desember i skriftlig svar til meg at strømutgifter i offentlig sektor samlet gikk fra 1,1 milliarder kroner i 2020 til 5,7 milliarder kroner i 2021. En økning på 418 %. Ministeren visste da at de skyhøye strømprisene ville ramme offentlig sektor hardt, og da selvfølgelig næringslivet også.
Kan statsråden redegjøre for når det kommer støttetiltak for de høye strømprisene for hele næringslivet, og hvilke støttetiltak som kommer?

Begrunnelse

Statsråden besvarte 13. desember mitt skriftlige spørsmål om hvor mye hvor mye mer inntekter staten har fått inn på olje og gass og energifeltet, i forhold til budsjettert for 2021. Staten henter inn 21,7 milliarder mer via grunnrenteskatt og utbytte fra statkraft, men øker også utgiftene på dyr strøm fra 1,1 til 5,7 milliarder kr, på strømutgifter i offentlig sektor samlet. Flere bedrifter melder om mangedoblede strømregninger, og finansielle utfordringer. Ingen strømstøtteordning virker å være i emningen for næringslivet, statsråden bes redegjøre for om det er tilfellet, eller om det er ordninger på gang for næringslivet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i våre naboland. I fjor høst og i vinter har strømprisene i Sør-Norge steget til svært høye nivåer. Regjeringen har lagt frem en midlertidig strømstønadsordning som skal hjelpe husholdningene i møte med ekstraordinære strømpriser. Regjeringen har tatt initiativ til at den midlertidige støtteordningen for husholdninger økes for månedene januar til mars 2022. I denne perioden vil staten dekke 80 prosent av gjennomsnittlig spotpris i en måned som overstiger 70 øre per kWt.
Prisen på strøm varierer betydelig. I 2020 var eksempelvis strømprisen rekordlav. Jeg har forståelse for at de høye strømprisene vi har nå kan være utfordrende.
I tillegg til den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger har regjeringen varslet eller lagt frem flere tiltak for å skjerme husholdninger og næringsliv mot høye strømpriser. I det følgende gir jeg en oversikt over tiltak og ordninger som er rettet mot næringslivet. Virksomheter som ikke allerede er omfattet av redusert sats eller fritak i elavgiften, får redusert el-avgift, særlig i månedene januar–mars. Av lettelsen på til sammen 2,6 mrd. kroner bokført og 2,9 mrd. kroner påløpt kan det anslås at om lag 1/3 vil komme næringslivet til gode. Regjeringen arbeider med å inkludere landbruket i strømstønadsordningen, men hvor kompensasjon utbetales av Landbruksdirektoratet. Regjeringen vil komme tilbake til innretning av og kompensasjon til landbruket.
Kraftintensiv industri får betydelig støtte til strømutgifter gjennom CO2-kompensasjonsordningen for industrien (2,8 mrd. kroner i 2022, anslått til 5,6 mrd. kroner i 2023) og fritak og redusert sats i elavgiften for industrien (anslått til 8,2 mrd. kroner for 2021). For bedrifter som er påvirket av strenge smitteverntiltak, vil dessuten kompensasjonsordningen for næringslivet dekke deler av et foretaks faste kostnader, herunder kostnader til strøm og varme, og med dette indirekte deler av strømregningen for foretak som er påvirket av covid-19.
I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at den vil "utrede hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri." Jeg viser videre til at regjeringen har varslet at den vil sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
For øvrig er det verdt å merke seg at det går godt i store deler av næringslivet For mange bedrifter innen f.eks. reiseliv, overnatting og servering og passasjertransport er situasjonen fremdeles vanskelig, men usikkerheten for disse næringene er særlig knyttet til koronapandemien.
Enkeltvedtak i energipolitikken kan slå kraftfullt inn i markedene først mange år etter at de er fattet. Et eksempel på det er de vedtakene som ble gjort om utenlandskabler i 2014 som først nå virkelig påvirker deler av det norske strømmarkedet. Regjeringen vil bort fra en tenkning der tidligere olje- og energiminister Tord Lien fra FrP uttrykte ønske om høyere strømpris, til en politikk der målet er å gjøre tiltak for å få prisene ned.