Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:969 (2021-2022)
Innlevert: 20.01.2022
Sendt: 20.01.2022
Besvart: 27.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Er statsråden kjent med at det er gjort eller planlagt noen evaluering av nasjonalt helsepersonellregister og foreligger det planer om å gjøre forbedringer av dette registeret slik at det blir mer anvendelig for kommuner og helseforetak?

Begrunnelse

Tidlig i pandemien ble det opprettet et nasjonalt helsepersonellregister der helsepersonell som var ledig for oppdrag i helsetjenesten kunne melde seg. På det meste var 10 000 registrert her. Av disse har bare et åtti-talls blitt kvalitetssikret og innlemmet i et innsatsteam som kan leies inn ved akutt behov. Utover dette innsatsteamet er registeret bare i liten grad tatt i bruk. Etter hva vi erfarer blir informasjonen der blir ikke oppdatert om ikke de som selv har registrert seg oppdaterer og informasjonen de har lagt inn blir ikke kontrollert eller kvalitetssikret.
I koronakommisjonens rapport kan vi lese at Helsedirektoratet fikk tilbakemeldinger fra kommunene om at registeret var vanskelig å bruke. I midten av februar 2021 opplyste kun 135 av de som var registrert at de hadde hatt ett eller flere oppdrag. 323 opplyste at de hadde blitt kontaktet av en mulig arbeidsgiver. I rapporten konkluderes det med at registeret ikke har fungert og det etterspørres en evaluering.
Helsedirektoratet vurderer nå at verken kommunehelsetjenesten eller sykehusene ikke vil kunne håndtere den forventede omikronbølgen uten å redusere i tilbudet til sine pasienter. Dersom det faktisk er 10 000 mennesker med ulike former for helsekompetanse i dette registeret ville det kunne være til stor nytte for sykehus og kommunehelsetjeneste om det var evaluert og gjort forbedringer som gjorde det lettere å ta i bruk.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg vil i tildelingsbrevet for 2022 gi Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp Koronakommisjonens anbefaling om å evaluere bruken av midlertidige registre over helsepersonell i beredskapssituasjoner. Det legges også opp til at erfaringene fra pandemien skal brukes til å vurdere om det kan utvikles mer permanente ordninger som kan bidra til å mobilisere personellressurser raskt til helse- og omsorgstjenesten i beredskapssituasjoner.
Registeret nasjonalthelsepersonell.no har per uke 1 i 2022 nærmere 9 000 registrerte personer. Av disse er 4 855 helsepersonell og 48 % oppgir å være tilgjengelig. Helsedirektoratet sjekker registeret jevnlig opp mot Helsepersonellregisteret, men for øvrig er kvalifikasjonene til kandidatene i registeret ikke kvalitetssikret. Kommunen må selv vurdere kandidatene ved rekruttering fra registeret.
Nasjonalt innsatspersonell ble opprettet i november 2020. Det er en gruppe på 124 personer som er rekruttert fra nasjonalthelsepersonell.no og som er opplært og kvalitetssikret i TISK-arbeid. Disse kan bidra over hele landet.
Unntaksregelen som gjør det mulig for pensjonert personell å bistå helse- og omsorgstjenesten uten at pensjonen blir avkortet er forlenget frem til 1. juli 2022, jf. Forskrift om endring i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Tilsvarende forlengelse er gjennomført for offentlig AFP gjennom en forskriftsendring. For å bidra til nok arbeidskraft i skoler, barnehager og i helse- og omsorgssektoren har regjeringen videre foreslått at det i hele 2022 skal gis unntak fra inntektsgrenser i Lånekassen for studenter som jobber i disse sektorene. Det innebærer at studentene ikke vil miste stipendandelen sin, selv om de havner over inntektsgrensene i Lånekassen, dersom de kan dokumentere at de i 2022 har arbeidet i skole- og barnehagesektoren eller helse- og omsorgssektoren under pandemien.
Det har også blitt opprettet midlertidige ordninger hvor helsefagstudenter, forsvaret og apoteker bidrar i vaksinering av befolkningen. I tillegg er det opprettet interkommunale samarbeid om utveksling av personell i kommuner og de regionale helseforetakene har også hatt ordninger for utveksling av personell.
Samlet er det opparbeidet en betydelig erfaring i registrering og tilgjengeliggjøring av personell. I sum er alle erfaringene verdifulle, og de vil inngå i arbeidet hvor ordninger for å mobilisere personell i beredskapssituasjoner skal gjennomgås. Denne gjennomgangen og erfaringene som er opparbeidet under pandemien vil kunne gi grunnlag for å identifisere varige og mer treffsikre og robuste ordninger som kan benyttes for mobilisering av personell i fremtidige beredskapssituasjoner.