Skriftlig spørsmål fra Sara Bell (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:984 (2021-2022)
Innlevert: 21.01.2022
Sendt: 21.01.2022
Besvart: 31.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sara Bell (SV)

Spørsmål

Sara Bell (SV): Hva vil statsråden gjøre for å få slutt på den uverdige praksisen hvor omsorgstjenestene overfor enkeltpersoner med store bistandsbehov legges ut på anbud til private omsorgsfirma?

Begrunnelse

Mange med store bistandsbehov er avhengig av stabilitet og forutsigbarhet. Tidsbegrensede anbudsoppdrag representerer det motsatte. En vet aldri hvem som vinner neste anbudsrunde, hvilke tjenesteytere som kommer. En kan til og med risikere å måtte flytte fordi en ny omsorgsbedrift har fått anbudet. Ordningen synes å være i strid med helse- og omsorgstjenestelovens målsetning om å «fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer».
Kostnadene i omsorgstjenesten er først og fremst knyttet til lønn og pensjonsforhold. Kostnadene kan bli lave ved å benytte arbeidere uten formell kompetanse, uorganiserte arbeidstakere, underbemanning, dårlige pensjonsordninger og ved å bryte arbeidstidsbestemmelsene.
Det er lite kontroll og tilsyn med feltet. Arbeidstilsynet er sjelden på feltet. På Helsetilsynets nettsider, vil en samlet sett overfor tjenestene til mennesker med utviklingshemning, se at det er 20 til 30 tilsynsrapporter per år. Tilsynsfrekvensen er såpass lav at den kan betraktes som ikke eksisterende.
Det er etisk betenkelig når anbudsordningene anvendes overfor de innbyggerne som i størst grad er avhengig av velferdsstaten og som i minst grad er i stand til å fremme sine interesser. Anbud på omsorgstjenester skaper vilkår som er i strid med målet om et seriøst og organisert arbeidsliv.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som det fremkommer av Hurdalsplattformen så vil regjeringen støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren. Frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Vi ønsker å videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor sektoren.
Som representanten er kjent med ønsker jeg som helse- og omsorgsminister å satse på vår felles helsetjeneste. Noe av det første jeg gjorde som statsråd var derfor å starte prosessen med å oppheve bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven om fritt brukervalgsordning. Sett i lys av dette er jeg derfor tilfreds med at kommunene for det alt vesentligste yter tjenestene selv. Når kommunene finner det hensiktsmessig å kjøpe tjenester av andre tjenestetilbydere, bør de etter min vurdering utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket slik at ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet, kan prioriteres.
Av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, første ledd fremkommer at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Av samme lovs § 3-1, femte ledd fremkommer at slike tjenester kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Det er altså den enkelte kommune som ut fra lokale forhold og behov selv avgjør hvorvidt den ønsker å kjøpe tjenester av private tjenesteytere.
Agenda Kaupang har i rapport nummer 1020640 (2019) på oppdrag fra Helsedirektoratet foretatt en kartlegging av kommunenes kjøp av pleie- og omsorgstjenester fra kommersielle og ideelle aktører. I tillegg har Agenda Kaupang foretatt en gjennomgang av kommunenes praksis med hensyn til kjøp av tjenester. Rapporten viser at kommunene for det alt overveiende selv yter kommunale omsorgstjenester. Det fremkommer av rapporten at kommunene selv står for tjenesteytingen i opp mot 92 prosent både når det gjelder aktiviserings- og servicetjenester til eldre og funksjonshemmede, og helse- og omsorgstjenester i hjemmet. De kommunale omsorgstjenestene ytes altså for det alt vesentligste av kommunene selv.
Når det gjelder kommunalt kjøp av tjenester fra private/ideelle tjenesteytere framkommer det av Agenda Kaupangs rapport at den vanligste begrunnelsen blant kommunene for kjøp av tjenester er knyttet til at kommunene selv mangler kompetanse og kapasitet både med hensyn til personell, men i enkelte tilfeller mangler kommunen lokaler til å håndtere krevende brukere med et sammensatt sykdomsbilde. Kommunene kjøper i disse tilfeller tjenester fordi de selv mangler kompetanse og ressurser i kommunen, og kjøp av tjenester er derfor den mest effektive måten å yte forsvarlige og adekvate tjenester. Dette er en praksis loven åpner for. Bestemmelsen er gitt for å gi kommunene mulighet til å organisere sine tjenester slik det er mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov.
Uavhengig av om kommunen yter tjenestene selv eller velger å kjøpe disse av en privat eller ideell tjenesteyter, har kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven et selvstendig ansvar for at tjenestene som ytes er forsvarlige og adekvate. Kommunen kan altså ikke frasi seg noe ansvar ved å kjøpe tjenestene av private eller ideelle aktører.
Private og ideelle aktører som yter tjenester etter avtale med kommunen, er også underlagt de samme bestemmelser i helselovgivningen som kommunene selv er forpliktet til å følge. Disse tjenestene er også underlagt tilsyn i samsvar med bestemmelsene i helsetilsynsloven.
Det fremgår av denne loven at Statsforvalteren skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester, samt at Statsforvalteren skal føre tilsyn med om tjenestene er i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter.