Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1096 (2021-2022)
Innlevert: 31.01.2022
Sendt: 31.01.2022
Besvart: 07.02.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Hva er statsrådens syn på saken om politiet i Finnmark som ble omtalt i NRKs artikkel av 25.01.22, og hva vil statsråden eventuelt foreta seg for å sikre at noe lignende ikke skjer igjen?

Begrunnelse

Det vises til saken om politiet i Finnmark, som ble omtalt av NRK den 25.01.22:
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/voldsofre-er-opprort-etter-politiskandale-i-finnmark-1.15818505
Som det fremgår av saken ble en tiltalt med omfattende voldshistorikk, som påtalemyndigheten påstod forvaringsstraff for ved forrige straffesak mot vedkommende i 2016, frikjent for vold og drapstrusler mot til sammen seks fornærmede i en straffedom avsagt i oktober i fjor.
Da den tiltalte er frifunnet er vedkommende å anse som uskyldig i de anklagene som tiltalen gjaldt. Men som det fremgår av artikkelen, har politiet i Finnmark sin håndtering av saken vært kritikkverdig. Dette illustreres også ved at påtalemyndigheten v/statsadvokaten er kritisk til politiets håndtering av saken. Politiet i Finnmark ber også i saken om unnskyldning for de ulempene og det ubehaget deres håndtering av saken har medført.
Politiet i Finnmark varsler at de vil ta en gjennomgang av saken, og at de der vil ta med seg innspillene fra statsadvokaten. Spørsmålsstiller undrer derfor på hvordan statsråden ser på denne saken, og hva som vil bli gjort fra politisk ledelse i justisdepartementet for å forsikre seg om at noe lignende ikke skal skje igjen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet er knyttet til et konkret sakskompleks, og det kan se ut til at ikke alle forhold er avgjort. Påtalemyndigheten er i enkeltsaker uavhengig av politiske myndigheter. Dette er et prinsipp som har stått sterkt helt siden straffeprosessloven av 1887, og som ved vedtak i Stortinget i oktober 2019, ble lovfestet i straffeprosessloven § 55. Jeg vil derfor ikke uttale meg om denne konkrete saken.
Jeg er opptatt av at saker som gjelder alvorlig integritetskrenkelser skal følges opp av politi og påtalemyndighet på en måte som sikrer en effektiv og kvalitativ god etterforsking, og som gir fornærmede nødvendig beskyttelse. Regjeringen har i statsbudsjettet styrket bevilgningene til innsatsen mot alvorlig kriminalitet, herunder voldskriminalitet, med 200 mill. kroner ekstra til politiet samt 26, 3 millioner til påtalejuristene i politiet.
Den høyere påtalemyndighet er en viktig aktør for å øke kvalitet og effektivitet i straffesaksbehandlingen i politiet. Dette skjer gjennom statsadvokatenes fagledelse av politiets straffesaksbehandling, samt ved kontroll med enkeltsaker. Riksadvokaten har i sitt kvalitetsrundskriv gitt uførlige retningslinjer for krav til straffesaksbehandlingen i politiet og påtalemyndigheten. Formålet med rundskrivet er å innfri forventningene fra Stortinget og regjeringen om at kvaliteten i straffesaksbehandlingen i politiet og påtalemyndigheten må bli bedre og jevnere.
Uten å ta stilling til saken spørsmålet referer til, merker jeg meg at statsadvokatembetet har flere innsigelser til politiets saksbehandling og at politidistriktet uttaler at de vil lære av sine feil og på bakgrunn av statsadvokatens innspill, vil gjennomgå saken for å bli bedre.