Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1200 (2021-2022)
Innlevert: 09.02.2022
Sendt: 09.02.2022
Besvart: 16.02.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hva vil statsråden gjøre for å bidra til å løse den pågående streikeaksjon i høyesterett?

Begrunnelse

Det har siden tidlig i desember pågått en streikeaksjon i høyesterett der advokater ikke tar imot berammelse av straffesaker. Det er nå over 25 saker som ikke er berammet og listen fortsetter å vokse. Advokatforeningen har fremmet tre krav for av å avslutte aksjonen. Et av disse er et ønske om rett til å forhandle fastsettelsen av rettshjelpssalæret.
Arbeiderpartiet fremmet i 2018 et forslag i Stortinget der de bad regjeringen fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen. Dette forslaget støttet Senterpartiet og SV.
Den offentlige salærsatsen har siden tidlig på 2000-tallet vært underregulert og ikke fulgt lønns- og kostnadsutviklingen i samfunnet over tid. Dette fører til en fare for at færre vil påta seg fri rettshjelpssaker, som igjen vil gå ut over mennesker i sårbare situasjoner med behov for advokatbistand. I dag er rettshjelpssatsen på rundt 2/3 deler av det som stat og kommune betaler sine advokater i saker der vanlige folk har fri rettshjelp.
Advokatforeningen ber også om at reisegodtgjørelsen settes til full sats slik den var før halveringen i 2017. Dette betyr mye for advokater med lang reisevei, for eksempel i forbindelse med avhør på barnehus og barnevernssaker generelt.
Flere toneangivende aktører både på og utenfor feltet, har uttrykt sin støtte til Advokatforeningens krav, blant annet Juristforbundet, Domstoladministrasjonen, Legeforeningen, Psykologforeningen og en rekke sorenskrivere og flere medier på lederplass.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen har lagt frem forslag til ny avtale om årlige drøftinger mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen har også, i budsjettavtalen med SV, prioritert en styrking av rettshjelpsområdet med 157 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022.
Regjeringen har strukket seg langt i denne saken, og departementet har allerede hatt flere møter med Advokatforeningen siden boikotten startet i november i fjor, senest 7. februar 2022. Regjeringen ønsker en god dialog med Advokatforeningen fremover og oppfordrer Advokatforeningen til å avslutte boikotten. Regjeringen ser alvorlig på at boikotten går utover saksbehandlingstiden og personer som venter på å få sin sak behandlet i Høyesterett.
Stortinget stemte ned et forslag om forhandlingsrett for advokatene senest 2. desember 2021. Det er ikke aktuelt for regjeringen å gå inn for Advokatforeningens krav om forhandlingsrett, men vi har imøtekommet advokatene med et forslag til ny avtale med departementet. Avtalen er god, og vil gi bransjen bedre grunnlag for å gi innspill til de årlige budsjettprosessene uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering.
Advokatforeningen krever at fastsettelsen av rettshjelpsatsen og stykkprisene skal gå utenom de ordinære budsjettprosessene. En forhandlingsrett, slik Advokatforeningen krever, vil således innebære et brudd på hensynet til at landets folkevalgte på Stortinget skal kunne vurdere alle statens inntekter og kostnader samlet.
En styrking av rettshjelpsatsen må veies opp mot andre prioriteringer i budsjettet, slik Stortinget gjorde da rettshjelpsatsen var del av budsjettbehandlingen i desember. De økonomiske kravene til Advokatforeningen innebærer store kostnader som regjeringen ikke kan innfri utenom dette. En innfrielse av Advokatforeningens økonomiske krav i denne saken, det vil si full kompensasjon for reisegodtgjørelsen og en ytterligere heving av rettshjelpsatsen til om lag 1 600 kroner, vil anslagsvis innebære en økt årlig kostnad på rundt 900 millioner kroner. Lar man kompensasjonen for fravær stå uendret, vil den økte kostnaden bli rundt 800 millioner kroner årlig.
Jeg har forståelse for flere av de grunnleggende synspunktene til Advokatforeningen, og er av den oppfatning at rettshjelpsatsen var for lav da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom inn i regjering. Det var derfor viktig for regjeringen å prioritere en økning av rettshjelpsatsen i 2022-budsjettet. Det er, som nevnt, bevilget 57 millioner kroner ekstra for å øke rettshjelpssatsen for 2022, fra 1 085 kroner til 1 121 kroner, og rettshjelpfeltet ble totalt styrket med 157 millioner kroner. Denne styrkingen har regjeringen, i samarbeid med SV, prioritert på kort tid, og vi vil fortsette å jobbe for å styrke rettshjelpfeltet i tiden som kommer.